Ja, så var dette oppholdet på Balcova over for denne gangen. Skal bli godt å komme hjem igjen, men det vil bli stille hjemme resten av denne uken. For min niese kommer ikke før mandag neste uke. Så er ikke som på behandlingsreise, hvor man kan treffe noen å snakke med, bare man gikk ut av lugaren.
Hadde man vært i jobb, hadde det vært lettere å prate med andre mennesker. Men som ufør og singel, er det ikke mange man møter å snakker med. Heldigvis har jeg Clara, som vil ut på minst tre lufteturer om dagen. Da hender det at man møter på andre, og slår av en prat. Men ikke alltid man møter noen på luftetur heller.
Så kommer til å savne mange av mine medpasienter. Jeg har hatt flere gode samtaler med flere av dem, men det har også vært mye latter og glede og ikke minst god mat i godt lag.
Nå må man prøve å opprettholde treningen, slik at man får best mulig effekt av oppholdet på Balcova. Så blir spennende å se hvor lenge jeg har god effekt av oppholdet mitt.
Jeg skal også til flere undersøkelser på Ullevaal sykehus i tiden fremover. Dette fordi legene fortsatt ikke har funnet ut hvorfor kroppen mine mister jern og ikke tar det til seg. Så glad jeg fikk påfyll av jern får oppholdet, slik at jeg greide å gjennomføre på en ok måte.
Dagen i dag startet tidlig. Bagasjen skulle stå utenfor lugaren klokken 07.00. og vi måtte være ute av lugaren klokken 07.30.
Bussen til flyplassen i Izmir, skulle gå klokken 08.00. Men da var ikke bagasjen hentet enda. Så vi ble 20 minutter fra Balcova. På vei til flyplassen kom vi i morgenrushet, men kom frem til flyplassen til slutt. Der ble bagasjen frakten inn i gjennom første sikkerhets sluse, får vi sjekket inn. Som vanlig på behandlingsreiser til Balcova, får jeg problemer når jeg skal sjekke inn bagasjen min. Grunnen til dette er at jeg har med en kolli som medisinsk utstyr. Dette er godkjent fra Ving i Norge, men på flyplassen i Izmir blir det alltid kaos. Jeg fikk heldigvis jeg av Kerem og en annen person, så etter 40 minutter var alt OK. Litt rart at informasjonen om medisinsk utsyr ikke følger med meg og min billett. Det hadde gjort alt mye enklere. Så håper at det kan komme en ordning for dette i fremtiden.
Flyturen til Istanbul gikk bra, kun litt turbulens inn mot flyplassen i Istanbul. Så var det bare å vente i ca. tre timer, før flyet mot Norge og Gardermoen skulle gå.
Jeg var heldig å fikk være med inn på Lougen til SAS, sammen med en medpasient Thomas. Så tusen takk for det. Her var det mye forskjellig mat man kunne smakte på, samt nok av drikke.
Etter hvert var det bare å finne gaten som skulle føre oss til Norge og Gardermoen. Dette ble en fly tur med litt mer komplikasjoner. Først ble en av mine medpasienter dårlig og kastet opp. Dessverre skjedde dette i setet, men ikke alltid like greit å komme til et sted å kaste opp. For det kan komme før man aner det. På innflygning mot Gardermoen svimte en annen av mine medpasienter av. Så heldigvis var en av mine medpasienter lege, så hun tok seg av den som svimte av. Den som svimte av hadde visstnok flyskrekk, og svimte av under turbulens. En flytur med kompilkasjoner, men vi kom ned til slutt.
Jeg var hjemme i leiligheten klokken 19.46, etter en reise på alt for mange timer. Så håper at det i fremtiden blir “store” grupper på Balcova igjen. Slik at vi kan ha direkte fly fra Norge neste gang.
Jeg vil takke mine medpasienter som gjorde behandlingsreisen til en bra opplevelse. Men jeg beklager at det var noen jeg ikke fikk sagt farvel til. Håper dere kom dere vel hjem dere også. Så er det bare å krysse fingre og tær for at man får ny tur neste år.
#behandlingsreiser #revmatiker #revmatisme #bekhterev #aktivmeddiagnose #mittlivmedas #tyrkia #balcova #ankyloserendespondylitt #ankyloserendespondylitis #astma #sarkoidose #kronisksyk #izmir #hjemreise #oakley #turkishairlines
