Ja, da begynner et nytt kapittel i livet mitt. For fire år siden ble jeg 100% ufør. Dette på grunn av at jeg har en aggressiv bekhterev, eller som diagnosen heter i dag radiografisk aksial spondyloartritt. Hos noen personer går diagnosen i «dvale», men du har diagnosen. Men kan leve ett normalt liv. Mens hos andre er diagnosen aktiv hele tiden og hos noen andre er den aggressiv aktiv.
Jeg ble syk i 2003 og ble 50% ufør i 2009, etter å ha prøvd omskolering og testet ut restarbeidsevnen. Men i 2014 måtte jeg begynne å tenke på meg selv og kroppen min. Jeg var helt utslitt og orket ikke å ta behandlinger og trene lengre. Alle krefter gikk med til å jobbe. Så da startet jobben med å bli 100% uføre. På nytt måtte jeg teste ut restarbeidsevnen, og nå var kroppen så sliten at det ikke var noe restarbeidsevne igjen. Hvis jeg ikke tar behandlinger og trener, blir diagnosen min være og til slutt blir jeg sengeliggende.
Men noe av det som har hjulpet meg mens jeg har vært syk, er statlige behandlingsreiser til utlandet, samt trening i terapi basseng. I starten fikk jeg behandlings tur vært år, men etter hvert har jeg kun fått tur hvert annet år. Dette hjalp meg å stå i jobb, men nå som det er færre plasser. Kan man ikke regne med å få tur hvert år. Og etter at terapibassenget på Diakonhjemmet ble steng, har jeg slitt med å opprettholde bevegelsen i kroppen. Selv om jeg har trent og ta behandlinger når man er hjemme.
Siden jeg ble 100% ufør har jeg prøvd å snu om på livet mitt. En av tingene jeg gjorde var å kjøpe meg en liten hund. Med en hund må du ut å gå, selv om været er dårlig. I tillegg til dette har jeg satt meg noen hårete mål de siste 2 årene. Dette har gjort at jeg må trene mer for å nå disse målene. Og trening er en av de beste medisinene for min diagnose. Så nå har jeg også fått en fantastisk mestringsfølelse av å greid å gjennomført noen av målene som ble satt. Men jeg har ikke greid å gjennomføre alle målene, men slik er det å være syk. Noen dager funker ikke kroppen, så da er det bare å droppe å gå til start.
Men for å ha noe meningsfylt å drive med, har jeg også hatt forskjellige verv i Norsk Revmatikerforbund. Det har vært givende å jobbe frivillig for Norsk Revmatikerforbund. Jeg har vært leder av en lokalforening og er nå leder av et fylkeslag. Men dessverre ønsker ikke delegatene på landsmøtene til Norsk Revmatikerforbund å ha meg i forbundsstyret. Hvorfor de ikke vil ha inn unge krefter som jobber for at personer med revmatiske og muskel og skjelettlidelser skal få en bedre hverdag, vet ikke jeg.
Skitupp klem
Men man blir ikke rik av å jobbe som frivillig og som ufør har man ikke mye penger å rutte med. Så derfor har jeg gjennomført et kurs i desember 2018. Var spent på om jeg greide å gjennomføre dette kurset, for kroppen har ikke lystret som den skal de siste månedene. Men jeg greide å gjennomføre kurset, så nå er jeg utdannet til å være skileikinstruktør i regi av Norges Skiforbund og Skiforeningen.
skiarena Eid gård Asker
Kurset ble gjennomført på Eid gård i Asker. Her lærte vi hvordan vi skal lære barn å gå på ski og hvordan vi skal sette opp et skileikområde. Det er viktig å ha noe for alle barna på et skileikområde. For barna vil ha forskjellige ferdighetsnivå når de kommer. Jeg hadde det utrolig hyggelig på kurs, sammen med mange andre som ønsker å lære barn å gå på ski.
Skileik område på Eid gård
Planen min var at jeg skulle være vikar det første året. Dette for å se hvordan kroppen reagerer på å nytt begynne å jobbe. Men da jeg fikk tilbud om å jobbe fast som skileikinstruktør av Skiforeningen, var jeg ikke vond å be. Så nå skal jeg prøve meg i jobbe igjen. Jobben går ut på å lære barn å gå på langrennsski. Det er barn i alderen 3 år til 8 år som jeg skal lære å gå på ski. Så kanskje jeg finner en ny Northug eller Johaug der ute. Og skulle dette gi mersmak. Kan det hende jeg tar flere kurs, slik at jeg etter hvert kanskje kan trene endre barn og lære voksne å gå på ski også. Men det får fremtiden vise. Men nå får jeg betalt for å trene og være i aktivitet. Ikke noe er bedre enn det.
Da er vi inne i et nytt år, og for de av dere som er kronisk syke. Så er reglene for frikort kjekt å kjenne til. For 2019 har det dessverre ikke skjedd så store forandringer. Politikerne har snakket om å slå sammen frikort 1 og 2 til et frikort, noe som hadde vært en fordel for kronisk syke. Men enda har de ikke greid å gjøre dette.
Front siden til helsenorge
Frikort 1:
Egenandelsbeløpet for frikort 1 for 2019 er på 2369 kroner. Det vil si at beløpet har økt med 111 kroner fra 2018. Dette er en dobbel så stor økning som det var fra 2017 til 2018. Da økte beløpet med 53 kroner. Denne ordningen går automatisk slik at vi som brukere ikke lengre trenger å ta vare på kvitteringer. Men jeg ville tatt vare på kvitteringen jeg selv om Helfo sier at alt går av seg selv. For i fjord opplevde jeg at et beløp ikke kom med. Du kan gå inn på helsenorge.no og min side, for å se hvordan man ligger an og få en oversikt over hvilke egenandeler man har betalt.
Det som dekkes under frikort 1 er følgene, time hos lege, psykolog og time på poliklinikk på sykehus. Samt laboratorier prøver og timer hos røntgeninstitutt. Og ikke minst medisiner og medisinsk utstyr på blå resept.
De fleste må betale en egenandel når de har time hos fysioterapeut eller manuellterapeut. Men noen grupper slipper å betale egenandel for undersøkelse og behandling hos fysioterapeut og manuellterapeut.
Dette gjelder
Barn under 16 år.
Personer med godkjent yrkesskade.
Soldater i førstegangstjeneste i forsvaret.
Det som teller med i grunnlaget for egenandelstak 2 er godkjent egenandeler fra:
Behandling hos fysioterapeut.
Behandling hos manuellterapeut.
enkelte former for tannsykdommer.
opphold ved godkjent rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionalt helseforetak (RHF)
behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet HF.
Egenandelsbeløpet for frikort 2 for 2019 er på 2085 kroner. Det vil si at beløpet har økt med 60 kroner fra 2018. Dette er også nesten en dobling i fra 2017. Ordningen med frikort 2, går også automatisk. Men du kan også her følge med på helsenorge.no og min side, for å se hvordan du ligger an. Husk at du også kan få dekket behandling i EU/EØS land. Men du må legge ut for dette selv og søke Helfo om refusjon etter at du har kommet hjem. Men du får kun godkjent refusjon for tilsvarende behandling du har hjemme i Norge.
Skulle du få venteliste på statlige behandlingsreiser til utlandet, kan du finne et annet sted i Europa som har avtale med Helfo. Og reise dit og ta behandlinger. På behandlingsreiser er du innvilget 3 aktive og 2 passive behandlinger hver dag fra mandag til og med fredag. Men da det ikke er nok plasser har du fått venteliste. Men du har oppfylt kravene. Så kan du reise til et annet sted i Europa og legge ut og få pengene tilbake, minus egenandelen. Du må da søke Helfo om tilbakebetaling etter at du har kommet hjem. Men det er kun for behandlinger du kan få refundert.
Egenandel for fysioterapi for 2019.
Kroner 173,- for en undersøkelse på inntil 30 minutter.
Kroner 123,- for behandling hos fysioterapeut på 20 minutter.
Deretter per påbegynte 10 minutter 37 kroner.
Egenandel for manuellterapi for 2018.
Kroner 173,- for en undersøkelse på inntil 30 minutter.
Kroner 163,- for behandling hos manuellterapeuten på 20 minutter.
Dette vil si at de kronisk syke får en økt kostnad ved å være syk i 2019. De får økte kostnader når man trenger medisiner og må til legen, samt at de får økte kostnader når man må ha behandling for å ha en så optimal hverdag som mulig. For enkelte vil denne kostnaden gå ut over andre ting som mat og at man kanskje ikke kan være med på sosiale aktiviteter som også koster penger.
Hadde politikerne slått sammen frikort 1 og 2, noe de har snakket om. Så ville dette ha hjulpet de kronisk syke i hverdagen. De hadde da bare trengt å betale opptil et frikort, før de fikk fri behandling og medisiner. Og kanskje det er på tide å få andre behandlingsformer inn på frikort 2. Det jeg da tenker på er behandling hos osteopat og akupunktør. Mange kronisk syke har god effekt av å få behandling hos disse aktørene. Samt tannbehandling, for mange kronisk syke tar medisiner som går ut over tennene. Men behandling for dette må de dekke selv.
Tidligere har man som ufør kunne tjent en G ved siden av sin uføretrygd. Hadde du uførepensjon før 1. januar 2015. Har du hatt en inntektsgrense på 60.000,- i året i en overgangsperiode, som man kunne tjene ved siden av din uføretrygd. Men fra 1. januar 2019. blir den ordningen borte.
“G er en forkortelse for Grunnbeløpet i folketrygden” Grunnbeløpet i folketrygden tilsvarte 96.883,- pr mai 2018.
Fra 1. januar 2019 kan man kun tjene 0,4 G ved siden av sin uføretrygd. Det vil si at du kan tjene 38.753,- før det får utslag på uføretrygden din.
Men har du en gradert (delvis) uføretrygd har du en individuelt fastsatt inntektsgrense du må forholde deg til. Den regnes ut fra hvor mye du tjener og det NAV har fastsatt at du har mulighet til å ha i inntekt ved siden av uføretrygden.
Men hvis du har fått innvilget tiltaket “varig tilrettelagt arbeid”, så har du en inntektsgrense på 1 G.
Så for flere uføre vil dette få en stor innvirkning på økonomien. Grunnen til dette er at mange uføre sitter i brukerutvalg på sykehus, nav og i bydeler/kommuner. Noen sitter også i styrer i borettslag eller er aktive innen forskjellige forbund som har med diagnosen de er blitt uføre for.
Men selv om det ser ut til at du nå må si i fra deg flere verv, så fortvil ikke.
Nå skal det nemlig lønne seg å jobbe så mye du orker ved siden av uføretrygden. Fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene.
Da du ble ufør, fikk du en grense for hvor mye du kan tjene. Dette vil nå ha noe å si. Men det er en grense for hvor mye inntekt du kan ha før uføretrygden justeres noe ned.
Hvor mye uføretrygden justeres ned er individuelt. Lurer du på hvordan dette vil slå ut for deg. Så kan du gå inn på ditt NAV. Her kan du legge inn de ulike inntektene dine og se hvordan det påvirker størrelsen på uføretrygden din.
Du velger så å trygge på uføretrygd nederst til venstre på siden. Så kommer et nytt bilde opp. Nå velger du å trykke på inntektsplanlegger, kommer så opp et nytt bilde. Her trykker du på start inntektsplannlegger. På det neste bildet skriver du inn hvor mye det er du vil tjene ved siden av din uføretrygd. Etter dette trykker du på gå videre å se resultatet. Her kommer utregningen på hva den totale inntekten din vil bli, samt hav uføretrygden vil bli etter at du har sendt inn.
Du finner linken til uføretrygd nederst på siden til venstre
Her kan du registrere hva inntekten din blir
Men det kan være smart å vite hva du har i uføretrygd før du begynner denne prosessen. For da kan du enkelt selv regne ut hvor mye mindre uføretrygden din vil bli.
Du kan selv gå inn og justere inntekten din på ditt NAV, skulle du se at inntekten blir høyere en det du har lagt inn tidligere. Kan du enkelt justere dette. Men jeg ville ikke ventet til slutten av året med å gjøre dette. For da kan du fort stå uten uføretrygd en måned. Og skulle du se at du har innrapportert for mye inntekt, kan du også enkelt ned justere inntekten din på ditt NAV.
Men husk at skulle du tjene mer en hva som står på skattekortet ditt, må du også gå inn å endre skattetrekket ditt på skatteetaten.no. Slik at du ikke får baksmell. Da kan det du har tjent ekstra, fort være spist opp.
