I dag skal jeg prøve å skrive litt om hvordan det er å være syk og singel, men på letten etter en å dele livets opp og nedturer med. Sykdommene som jeg har er sykdommer man dør med. Så de er ikke farlige, men spørsmålet er skal man skal velge en kvinne som er syk eller en som er frisk?
Det er ikke lett å leve med enten en eller flere sykdommer og samtidig ønske å treffe en som kan være der for deg. For spørsmålet er hvor man skal treffe en kvinne som vil dele livet sitt med en syk person. Jeg har prøvd diverse nett tjenester uten hel. Jeg har tidligere skrevet søknad til Gift ved første blikk på TVN, samt at jeg også har skrevet til en av bøndene på Jakten på bonderomantikk på TV2. Her ble jeg plukket ut, men budeia trakk seg fra programmet. Jeg var på behandlingsreiser den gangen TV2 ringe meg, så hadde hun ikke trukket seg. Måtte jeg ha reist hjem i fra behandlingsreiser.
Nå er jeg blitt 41 år, så da er det vel på tide å finne en kvinne som vil følge meg livet ut.
Men når man er blitt 100% ufør, og først er utenfor husets fire vegger treffer man ofte personer i samme båt.
Da jeg ble syk valgte jeg å gå inn i det frivillige livet til Norsk Revmatikerforbund. Dette for ikke å kun sitte hjemme, men få noe meningsfylt ut av dagene. Det å kun sitte hjemme var ikke noe for meg. Men her treffer jeg stort sett bare personer som kunne vært min mor. Det er veldig få unge aktive i Norsk Revmatikerforbund. Så ikke akkurat det perfekte stedet å finne en person å dele livet med. Men ville ikke vært uten dette arbeidet. Jeg jobber nå for å hjelpe personer som har fått den samme sykdommen som meg eller en annen form for revmatisme. Dette gjør at jeg har noe å gjøre i hverdagen og ikke bare sitter hjemme.
Men mitt største problem er at jeg fort blir en veldig god venn, istedenfor en kjæreste. Litt usikker på hva jeg gjør feil, men mulig det har noe å gjøre med at jeg kan tulle og tøyse om alt mulig. Men det er slik jeg er. Så hvis noen kan fortelle meg hav jeg gjør galt, så tar jeg i mott hjelp med åpen hånd.
Og når man er syk, hvor skal man da treffe den rette. Dette kunne vært lette om man var i jobb, for flere finner jo hverandre på jobben.
De fleste jeg treffer har enten den samme sykdommen som meg, eller en annen sykdom. Ønsker man da å bli sammen med en syk person eller vil man ha en frisk. Dette er ikke lett å svare på. Fordelen med en syk person er at den vet hvordan det er å leve med en sykdom. Mens fordelen med en frisk person er at den kanskje har litt mer overskudd i hverdagen.
Men uansett ville livet bli beriket uansett om man velger en person som er syk eller en frisk person. For det å kunne ha noen man kan prate hver dag er ikke oppskrytt. For å gå gjennom et liv uten å ha noen å dele det med, tror jeg ikke er mye å rope hurra for. Tror man da for kan bli en sær og rar einstøing som det kan være vanskelig å prate med.
Tidligere i livet mitt har det kun vært meg, men så skjer det ting i livet som forandrer hverdagen din opp ned på hode.
I dag har jeg ansvar for en hund. Det var mitt ansvar å gå til anskaffelse av en hund, men grunnen til dette er at jeg bør bevege meg mer med sykdommene jeg har. Så den beste måten å gjøre dette på, var å kjøpe en hund. Jeg må da ut å gå uansett om det er sol eller regn. Og man skal heller ikke se bort i fra at en hund også kan være en god støtte i en tung tid.
Men i tillegg til en hund, har jeg også tatt på meg ansvaret for en liten skjønn jente på 8 år. Hun bor hos meg 50% av tiden, så en person som skal komme inn i mitt liv må være glad i barn. Dette da jeg har et barn som ikke er mitt, boende hos meg. Samt at jeg elsker barn. Barnet beriker livet på en helt utrolig måte.
Så spørsmålet er om det finnes en kvinne der ute som vil dele livet sitt med en syk person, som setter andre foran seg selv. Selv om man er syk.
Jeg har et alt for stort hjerte som har plass til flere personer i mitt liv.
Er en man som elsker å bruke hendene. Jeg liker å lage mat, fiske ting, så er du på jakt etter en som kan ha middagen klar når du kommer hjem fra jobb, kan kanskje dette være meg?
