Da tenkte jeg å skrive litt om hvordan det er å fly med sykdommen AS. Dette er aldri noen god fornøyelse. Den største grunnen til dette er at stolene på flyet ikke er tilpasset en kropp, som kan ha stivnet i de mest utrolig posisjoner. Det hadde hjulpet stor om man kunne justere ryggen litt mer, så elektriske stoler hadde vært fint. Men det er ikke det eneste problemet. Det neste er avstanden til setet foran. Her er det ofte alt for liten plass, særlig hvis du over 180 cm med en litt stiv rygg. Så det hadde vært fint om flyselskapene hadde laget litt større plass mellom seteradene. Det neste er avstanden i midtgangen, hadde ikke gjort noe om midtgangen også hadde vært litt bredere.
Så personer med AS, som skal reise langt vil ofte gå mye under reisen. Dette er det ikke alle passasjerer som liker, men man må gjøre så godt man kan. Slik at kroppen ikke blir ødelagt på en flytur.
Det fine når man reiser på behandlingsreise til utlandet er at det kun er “syke” personer på flyet. Så da kan man gjøre litt mer som man vil. Men det er ikke alltid kapteinen og mannskapet liker dette, men man gjør som man selv vil.
Bilde av planken på flytur i fra Izmir Tyrkia til Oslo
Så på årets hjem tur i fra behandlingsreiser fikk vi tid til å ta planken flere ganger. Mannskapet på flyet ble imponert over hvor lenge en syk kropp kan holde denne posisjonen. Men når hjernen er koblet ut og man kun vil imponere enkelt med pasienter, kan selv en syk kropp få til mye rart.
For 12 år siden startet jeg for første gang med biologisk medisin. Disse medisinene blir kalt for TNFalfa-hemmere. TNFalfa-hemmere er en nye typen legemidler som også kalles biologiske medisiner og de kom til Norge på starten av 2000 tallet. Medisinene bremser betennelsesreaksjonen i kroppen og hemmer kroppens angrep på eget vev. Medisinene inneholder et antistoff som blokkerer proteinet TNF-alfa, og motvirker dermed betennelses- og immunprosessene. Derved dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen, slik at den blir fredeligere.
Den gangen var det Enbrel sprøyter som jeg måtte blande selv. Dette var en ny erfaring, men jeg kunne takke forsvaret for at jeg kunne sette sprøyter. For i forsvaret var jeg “sykepleier” så sprøyter var ikke noe problem. De skulle settes en gang i uken, og inneholdt 50 mg med medisin. Sprøyten skulle enten settes i låret eller i magen. Fikk opplæring på Diakonhjemmet i hvordan sprøyten skulle settes. Dette fikk jeg mens jeg var innlagt på sykehuset.
Før jeg satte den første sprøyten kunne jeg ikke ta vare på seg selv. Greide ikke å kle på meg selv og heller ikke tørke meg når jeg satt på do. Jeg krabbet rundt i leiligheten fra seng til godstol og der satt jeg. Men etter at jag hadde satt sprøyte 1-2 merket jeg en fantastisk bedring. Jeg kunne nå igjen begynne å bevege meg, noe jeg ikke hadde gjort på flere måneder.
Jeg har valgt å sette i magen i alle år. Men problemet for 12 år siden var at sprøytene ikke skulle være utenfor kjøleskap, så det var vanskelig å ha med seg sprøyter når man skulle ut å reise. Så skulle man ut på tur, var det bare å pakke en liten kjølebag med sprøyter og kjøleelement, slik at sprøytene holdt seg kalde.
Sett med Enbrel som må blandes.
Men etter noe år kom sprøytene i ferdig fylte sprøyter. Disse var på 25 mg og skulle settes to ganger i uken. Grunnen til at det ble bytte til dette, var at disse hadde vunnet anbudsrunden. Fordelen nå var at det var lettere å sette sprøyten, men problemet var at man nå måtte huske på å sette den to ganger i uken. Men jeg fikk til dette også.
Ferdig fylt Enbrel sprøyte.
Etter ca.9 år på Enbrel sprøyter i forskjellige formater begynte effekten å gå ut, så da ble revmatologen og jeg enige om å prøve noe annet for å se om effekten var bedre på dette. Så det første vi prøvde ut var Simponi injeksjoner. Sprøyten var på 50 mg og skulle settes hver 14 dag. Her fikk jeg også opplæring på Diakonhjemmet, noe jeg stusset over da jeg hadde satt sprøyter i flere år. Men etter kort tid fant vi ut at Simponi ikke ga med noe som helst, så da var det bare å gå til neste.
Den neste biologiske medisinen som revmatologen ville prøve ut ble Humira. Men denne gangen i pen for. Pennen var på 40 mg og skulle også settes hver 14 dag. Gikk på opplæring her også. Men heller ikke Humira hadde noe god effekt på meg. Jeg ble ikke noe bedre og heller dårligere. Så da var det bare å kontakte revmatologen for å høre hva vi skulle gjøre nå.
Humira pen.
Så hva skulle vi prøve nå. Vi gikk igjennom alt som var å oppdrive og etter en grundig evaluering ble vi enige om at vi igjen skulle prøve Enbrel for å se om den var bedre en de som ikke virket. Og denne gangen ble det Enbrel pen på 50 mg som skulle settes hver 7 dag. Dette ga meg litt bedre effekt en Simponi og Humira, men problemet var at den ikke virket like godt som den gjorde første gang. Så etter ca et år, ble vi enige om å kutte ned intervallet på sprøytene for å se om det kunne hjelpe. Jeg skulle nå sette sprøyten hver 5 dag, og dette har funger sånn passe. Fordelen i dag er at sprøytene kan ligge en måned utenfor kjøleskap, så nå er det lettere å reise. Men vi ble enige om at jeg skulle gå på dette frem til en ny medisin ble godkjent. Så nå går jeg og venter på at prioriteringsutvalget skal godkjenne en ny medisin. Men de bruker vinter og votter på å få godkjent noe som kanskje kan bedre live til noen enkle skjeler. Så da er det bare å vente.
Etter fire uker på behandlingsreiser, og litt ferie med familien har jeg vært hjemme noen dager. I dag tilsa været at det var på tide å komme seg ut i marka igjen.
Men denne gangen har jeg ikke med min personlige trener og motivator, som jeg hadde med meg på behandlingsreiser. Så blir spennende å se hvordan det går. Men jeg fikk en fin oppmuntring på telefon i går, så ga meg ut i marka med godt mot. Jeg tok med meg hunden min, en tibetansk spaniel på 8,5 måneder. Hun heter Clara og dette var første gangen hvor vi skulle prøve å løpe i bånd. Men turen gikk overraskende bra, selv om jeg ikke tapet knærne før jeg startet.
Clara, klar for tur.
Vi var ute i 58 minutter og tilbakela 4,5 kilometer. Toppfarten ble 11,5 kilometer i timen og snitt farten 4,6 kilometer. Man må jo gi tid til hunden, slik at hun kan gjøre fra seg når hun ønsker dette, samt at hun trengte litt drikke under turen også. Men fikk forbrent 811 kalorier og hadde en fettforbrenning på 18%, så godt fornøyd med turen.
En liten bekk, som vil frem i marka.
Plutselig finner man slike perler inne i marka
Litt vått i marka etter regnværet som har hvert i det siste.
Skulle du gå deg bort, er det bare å følge merkede løper.
Etter hjemkomst ble det 20 minutter med slynge og treningsball øvelser for å styrke kjernemuskelaturen.
Det er bare å stå på, for jeg har lagt meg to mål som jeg skal nå. Det første er å komme under 90 kilo. og det neste er å stabilisere vekte på ca 85 kg. Så vi får se hva fremtiden vil bringe.
Det fine med å bo i Oslo er at det er kort vei til skogen og marka. Jeg bor på Trasop/Oppsal og er her ligger det uante turmuligheter rett uten for døra. Så det er bare å ta bene fatt. Men for at menigmann skal ha gleden av dette gjør Den Norske Turistforening en fantastisk innsats. Så tusen takk for jobben dere gjør.
Men håper at jeg kan få med min personlige trener og motivator på tur i Østmarka ved en senere anledning. Hun vil bli positivt overasket over hva som ligger rett uten for døra her i Oslo.
Først vil jeg takke den norske stat for at de har et slikt fantastisk tilbud til oss som har sykdommene AS, RA og PSA. Tilbudet er for godt til å være sant, men det fins et lite problem. Det er at alle med disse sykdommene som oppfyller kriteriene for å reise på behandlingsreiser til utlandet burde få lov til å reise. Jeg vet at det ikke er forsket på hvor mange penger man kan spare med å sende flere på behandling. Dette er synd, for jeg kjenner mange som hadde hatt godt av dette, og et opphold kan hjelpe flere i å stå lengre i jobb. Så her bør politikerne bevilge mer penger, og disse pengene vil de spare inn på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Det andre jeg vil takke er Rikshospitalet som plukket meg ut i år, jeg er evig takk nemlig for at jeg fikk tur. Dette har gjort at jeg går høsten og vinteren i møte med en kropp med mindre smerter, samt at jeg har en kropp som er bevegelig.
Men nå er det opp til meg å vedlikeholde dette, noe jeg er i godt gang med. Nå er treningsballer og Red Cord slynge tatt i bruk hjemme, så gjør mitt for å opprettholde bevegeligheten. Og om 14 dager starter bassengtreningen på Diakonhjemmet opp igjen etter sommerferien. Det skal bli godt å komme ned i varmtvannbassenget som holder 34 grader, hvor vi blir veiledet av fysioterapeuter som “jager” oss rundt i bassenget.
Det jeg også vil nevne er at vi ikke har noe å klage på når vi er på behandlingsreiser. Vi kommer til dekket bord. Maten står ute til servering fire ganger om dagen og det eneste vi må tenke på er å komme oss til trening og behandling. Og skulle du ønske å gå ned noen kilo mens du er på behandlingsreiser er heller ikke dette noe problem. Men det som er viktig er å ikke overspise selv om det er mye mat.
Noen bilder av all maten, man kan velge i mellom
Skulle du ha noen form for mat allergier, er heller ikke det noe problem. Alle som har en eller annen form for mat allergi blir invitert til et møte med sjefs kokken, hvor man kan fortelle om hva man ikke tåler. Det blir også satt ut mat til disse pasientene på et eget sted. Så her er det mat for alle.
I år greide jeg å gå ned 5 kilo mens jeg var på behandlingsreise, litt av grunnen til dette var at jeg i år levde 14 dager som vegetarianer. Dette på grunn av et veddemål med en av fysioterapeutene. Jeg vant veddemålet og fikk en fin premie, som var en lettere kropp. I tillegg levde jeg uten søtsaker, potetgull og minst mulig brus. Men jeg stod også på og skulket ingen treninger, samt at jeg la inn ekstra treninger de siste 14 dagene.
I dag var endelig dagen kommet for at jeg fylkesleder og fylkessekretær Jelrik Nylund van-Berkel i norsk Revmatikerforbund Oslo fylkeslag skulle få audiens hos byråd for kultur, idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen. Dette møtet har vi ventet lenge på å få til, men den som venter på noe godt venter ikke for gjeves. Link til vår siden på revmatiker.no
Klar for møtet
Vi hadde fått 30 minutter til møtet, så her var det viktig å være effektiv. Vi hadde laget et politisk notat med utgangspunkt i bademeldingen i fra byrådet. Her tar vi for oss antall varmtvannbasseng som finnes i Oslo og mangelen på dette. De tok i mot alt vi sa, og noterte mye. Vi snakket på både inn og ut pust. Men møtet var veldig bra. Her møtte byråden selv, samt hennes sekretær Frode Kyvåg pluss en dame til.
Jeg har mange tanker om hvordan man kan bygge og finansier varmtvannbasseng, samt hvor mange vi trenger i Oslo.
Det er stor mangel på varmtvannbasseng og det er ikke bare personer med revmatiske sykdommer som har godt av å trene i 34 grader. Personer med lunge sykdommer som kols, astma og sarkiodose har god effekt. Det samme har personer med MS og personer som har hatt hjerteinfarkt samt mange flere. Personer som har vannskrekk har også bedre nytte av varmtvannbasseng for å tilnærme seg vannet, samt barn som skal lære å svømme. Lærer dette fortere i et varmtvannbasseng. Så håper at det i nær fremtid blir bygde flere varmtvannbasseng i Oslo. Men hvis kommunen ikke gjør dette, noe de skal etter kommunehelsereformen. Må vi finne en annen løsning. For i dag blir de fleste bassengene i Oslo enten drevet av sykehus eller gamlehjem og dette er ikke deres oppgave.
Men problemet her er at de fortsatt ikke har kommet i havn med hva de skal gjøre med bademeldingen. Men de snakket om at de skal bygge nytt Tøyen bad, samt bygge svømmehall på Manglerud og på Stovner, så vi får se hva som skjer i fremtiden. Skulle politikerne skuffe oss nok en gang, får vi se om det finnes en snill onkel eller tante der ute, som vil bygge et par varmtvannbasseng til oss.
Jeg kan skaffe personer som kan drive bassengene, hvis det også blir bygd fysikalske institutter i etasjen over bassenget. Men da må vi få driftsavtale for fysioterapeutene fra kommunen. Så vi får se hva fremtiden bringer.
Vi skal sitte som hauker over byråden og følge med på jobben hun gjør.
I dag leier de forskjellige lokallagene i Oslo varmtvannbassengene på følgene steder: Diakonhjemmet sykehus, Haukåsen skole, Ammerudhjemmet, Sofienbergsenteret og Kantarellen bo- og rehabiliteringsenter. De fleste lokallagene har fulle bassenggrupper, og de fleste har ventelister. Så behovet er mye større en hva kommunen kan tilby oss, så håper på bedring i fremtiden.
Men skulle du ønske å trene i varmtvannbasseng i Oslo, vil jeg tatt kontakt med en av lokalforeningene i linken. Så kan det hende at noen har plass til deg. Jeg vet at det er noen ledige plasser på Diakonhjemmet. Bekhterevforeningen Oslo og omegn har også en egen gruppe for unge revmatikere. Dette er en gruppe for personer under 40 år.
Da er sommerferien over for denne gang. I dag har vi gjort hytta klar for høsten og vinteren.
Dette ved å først tømme snurr dassen, slik at den er klar for en ny høst og vinter sesong. Etter dette var det å fylle på med do bark, nederst i hvert kammer, slik at komposteringen går bedre. Hvert kammer er også blitt smørt med fett under, slik at de skal gli bedre. Da dette var gjort var de igjen å vaske doen, slik at den igjen er imøtekommende når vi skal på do.
Etter at doen var fikset, var det bare å sett igang med å bære inn ved slik at dette også ligger klart til neste besøk. Da veden var kommet inn i hus, var det på tide å tømme peisen og omen for aske. Etter at asken var ute, var det bare å sette opp ved igjen i peisen slik at det bare er å tenne på neste gang vi kommer opp.
Da dette var gjort, var det igjen å vaske og pakke seg ut av hytta, pakke bilen og sette snuten mot Oslo igjen.
Skal bli godt å komme hjem igjen, men skulle gjerne hatt flere dager å fjellet. Men når man har etterlyst møte med et byråd i Oslo i flere måneder, må man bare ta den dagen og tiden man får.
Så i morgen begynner man å jobbe igjen for Norsk Revmatikerforbund og Oslo fylkeslag. Skal bli godt å komme igang igjen også, da vi går en spennende høst i møte.
Ja da ble det litt forandring på hytta igjen. De tre siste dagene har gått med til å flytte noe vegger. Da vi bygde ut hytta for noen år siden var vi fire eiere, men nå som en har solgt seg ut, ønsket vi å gjøre badet litt større. Dette har ført til at det ene soverommet ble litt mindre, samt at gangen har blitt litt bredere. Så bedre plass til klær og sko også. Men nå har vi fått plass på badet slik at vi kan få installert et Cinderella hyttetoalett. Dette kan vi få brukt for, da vi ofte er mange som bruker hytta samtidig. Vil vi til neste år få to doer, en moderne Cinderella hyttetoalett som går på gass, samt at den gamle snurr dassen vil være operativ. Badet vil også få ny vask samt baderoms innredning.
Badet ble ca. 50cm bredere, så nå kan vi danse på badet.
Men det gjenstår litt arbeid, da det må handles inn gulv og taklister, samt at gulvet må slipes og lakkes slik at man ikke ser der hvor veggen har stått før. Så nå som vi snart har fått hytta, slik vi vil ha den. Hva skal jeg da gjøre når jeg er på hytta når jeg er der. Vet et par ting som kan gjøres og det er å skifte ut det gamle panelet utvendig, slik at alt blir likt. Samt bygge en ny terrasse, så har noe å gjøre de neste årene også.
Er veldig glad for at jeg har to hender som liker å snekre litt, hadde jo vært kjedelig å bare sitte på rumpa. Men når jeg er ferdig får jeg bruke hendene mine enten å flette tepper eller strikke noe spennende. Den som lever får se.
Vi ankom hytta i går ettermiddag, etter at vi kjørte om Oslofjordtunnelen. Her var det ikke mye kø.
Bilde av Knute foss i Kongsberg
Første stopp på reisen ble Lampeland, hvor vi handlet på Kiwi. Her fikk vi det meste vi skulle, men som vanlig var det noe ting vi glemte. Men kan bare skylle oss selv. Da vi ikke lagde handleliste.
Utsikts bilde i fra bilen, et sted i nærheten av Veggli.
Det var god å komme på hytta igjen. Her det lett å slappe av og et fint sted å lade batteriene.
Vi har det vi trenger. Solcellepanel med 12 volt lamper i alle som, gasskomfyr og gasskjøleskap. I år har vi også fått vannpumpe på utsiden. Så nå slipper vi å ha med vann i fra Oslo.
Bilde av vannpumpen.
Dette er et spleiselag mellom hytta vår og en nabohytte. Men min pappa, store søster og niese Maria Isabella har hatt jobben med å få bort boreslammet. Jeg kunne ikke hjelpe til da jeg var på behandlingsreiser i Tyrkia. Alle de andre har smakt på vannet, men jeg har ikke turt enda.
Resten av ferien skal gå med til flytting av en vegg, samt trening. Kan ikke slutte nå som jeg har kommet i god form etter fire uker på behandlingsreiser.
Så blir en gå tur når været tillater det. I dag ble det en gåtur på ca 4 km med gåstaver. 2 km nedover først, før man har 2 km oppover igjen for å komme frem til hytta. Brukte 47,20 minutter på turen i dag. Gjennomsnitts farten var 5,2 km, gikk både ned og opp, men ingen løping i dag. Gjennomsnitts pulsen var på 155. Presset kroppen god, selv om det var surt og kaldt ute. Men så lenge man kan kle seg med ullundertøy er det bare å komme seg ut å gå.
Men savner tur følget jeg hadde på behandlingsreiser. Det er mye bedre å gå sammen med noen andre, en å gå alene.
Etter at jeg kom hjem fra Tyrkia og behandlingsreiser på mandag, fikk jeg en dag til å vaske klær. Dette før ferden gikk videre til Lillehammer.
Her skulle vi være i tre dager og utforske mulighetene som Lillehammer har å by på for et barn på 8 år.
Da vi ankomme Lillehammer dro vi først til stedet hvor vi skulle overnatte. Denne gangen falt det på Birkebeineren hotel & apartment. Her var det ikke mye å utsette på rommet vi fikk og ikke var det så dyrt heller. Det var senge plass til 6 stykker, to bad samt åpen kjøkkenløsning med sofagruppe. TV med mange kanaler og gratis WIFI.
Bilde av huset vi bodde i. Vi hadde leiligheten nederst til venstre.
Etter at bilen var tømt for bagasje, bar det videre av gårde til Hunderfossen da det fortsatt var mange timer igjen før de stengte. Her er det mye å gjøre for barn opp til ca. 12 år. Men også litt gøy for voksne. Nytt fra sist vi var her var Il Tempo Extra Gigante, en berg og dalbane. Dette var morro.
Inngangspartiet til Hunderfossen
Men for en på 8 var ikke dette tingen, da var det mer moro å besøke eventyrslottet, kjøre diverse biler og traktorer samt rafte. Så tiden gikk fort.
Middagen ble spist på Askeladden pizza, og det fine her er at alle pizzaer kunne leveres glutenfri også.
Klokken 20.00 var vi igjen tilbake på Hunderfossen. Denne gangen for å være med på trollnatt. Dette ble høydepunktet på turen både for små og store. Anbefaler alle å få med seg dette. selv om klokken ble litt mye før vi var i seng.
Men vi stod opp tidlig også neste dag, for vi måtte jo nå ta de attraksjonene som var mest gøy flere ganger. Rekorden ble raftingen som ble tatt totalt 15 ganger. Men andre ting fikk også kjørt seg. Lunsjen ble inntatt i trollsalen. Her smakte maten god etter flere timer i parken.
Så var vi kommet til siste dag av oppholdet. Dagen startet i Jorekstad Bad, hvor vi fikk vasket oss litt. Før turen gikk tilbake til overnattingsstedet hvor vi måtte være ute senest klokken 12.00.
Etter dette gikk ferden videre til Barnas Gård, hvor vi fikk se mange fine dyr. samt kjørt hest og kjære. Vi fant også mange fjøsnisser som var utstilt i fine omgivelser.
Etter turen på barnas gård begynte magene våre å rope etter mat, så vi dro videre til Lysaker gjestgiveri hvor vi fikk en herlig lunsj.
Lysaker Gjestgiveri
Dette la ved inngangen til norsk vegmuseum. Så etter lunsj tok vi turen innom museumet også. Den positive overraskelsen her var at det var gratis, samt at det var mange fine biler og maskiner å se på. Så får en person som elsker bil, var dette toppen av kransekaka. Så etter noen timer her gikk ferden tilbake til Oslo.
En av bilene vi fikk se var denne rallybilen til Petter Solberg.
I dag skal jeg prøve å skrive litt om hvordan det er å være syk og singel, men på letten etter en å dele livets opp og nedturer med. Sykdommene som jeg har er sykdommer man dør med. Så de er ikke farlige, men spørsmålet er skal man skal velge en kvinne som er syk eller en som er frisk?
Det er ikke lett å leve med enten en eller flere sykdommer og samtidig ønske å treffe en som kan være der for deg. For spørsmålet er hvor man skal treffe en kvinne som vil dele livet sitt med en syk person. Jeg har prøvd diverse nett tjenester uten hel. Jeg har tidligere skrevet søknad til Gift ved første blikk på TVN, samt at jeg også har skrevet til en av bøndene på Jakten på bonderomantikk på TV2. Her ble jeg plukket ut, men budeia trakk seg fra programmet. Jeg var på behandlingsreiser den gangen TV2 ringe meg, så hadde hun ikke trukket seg. Måtte jeg ha reist hjem i fra behandlingsreiser.
Nå er jeg blitt 41 år, så da er det vel på tide å finne en kvinne som vil følge meg livet ut.
Men når man er blitt 100% ufør, og først er utenfor husets fire vegger treffer man ofte personer i samme båt.
Da jeg ble syk valgte jeg å gå inn i det frivillige livet til Norsk Revmatikerforbund. Dette for ikke å kun sitte hjemme, men få noe meningsfylt ut av dagene. Det å kun sitte hjemme var ikke noe for meg. Men her treffer jeg stort sett bare personer som kunne vært min mor. Det er veldig få unge aktive i Norsk Revmatikerforbund. Så ikke akkurat det perfekte stedet å finne en person å dele livet med. Men ville ikke vært uten dette arbeidet. Jeg jobber nå for å hjelpe personer som har fått den samme sykdommen som meg eller en annen form for revmatisme. Dette gjør at jeg har noe å gjøre i hverdagen og ikke bare sitter hjemme.
Men mitt største problem er at jeg fort blir en veldig god venn, istedenfor en kjæreste. Litt usikker på hva jeg gjør feil, men mulig det har noe å gjøre med at jeg kan tulle og tøyse om alt mulig. Men det er slik jeg er. Så hvis noen kan fortelle meg hav jeg gjør galt, så tar jeg i mott hjelp med åpen hånd.
Og når man er syk, hvor skal man da treffe den rette. Dette kunne vært lette om man var i jobb, for flere finner jo hverandre på jobben.
De fleste jeg treffer har enten den samme sykdommen som meg, eller en annen sykdom. Ønsker man da å bli sammen med en syk person eller vil man ha en frisk. Dette er ikke lett å svare på. Fordelen med en syk person er at den vet hvordan det er å leve med en sykdom. Mens fordelen med en frisk person er at den kanskje har litt mer overskudd i hverdagen.
Men uansett ville livet bli beriket uansett om man velger en person som er syk eller en frisk person. For det å kunne ha noen man kan prate hver dag er ikke oppskrytt. For å gå gjennom et liv uten å ha noen å dele det med, tror jeg ikke er mye å rope hurra for. Tror man da for kan bli en sær og rar einstøing som det kan være vanskelig å prate med.
Tidligere i livet mitt har det kun vært meg, men så skjer det ting i livet som forandrer hverdagen din opp ned på hode.
I dag har jeg ansvar for en hund. Det var mitt ansvar å gå til anskaffelse av en hund, men grunnen til dette er at jeg bør bevege meg mer med sykdommene jeg har. Så den beste måten å gjøre dette på, var å kjøpe en hund. Jeg må da ut å gå uansett om det er sol eller regn. Og man skal heller ikke se bort i fra at en hund også kan være en god støtte i en tung tid.
Men i tillegg til en hund, har jeg også tatt på meg ansvaret for en liten skjønn jente på 8 år. Hun bor hos meg 50% av tiden, så en person som skal komme inn i mitt liv må være glad i barn. Dette da jeg har et barn som ikke er mitt, boende hos meg. Samt at jeg elsker barn. Barnet beriker livet på en helt utrolig måte.
Så spørsmålet er om det finnes en kvinne der ute som vil dele livet sitt med en syk person, som setter andre foran seg selv. Selv om man er syk.
Jeg har et alt for stort hjerte som har plass til flere personer i mitt liv.
Er en man som elsker å bruke hendene. Jeg liker å lage mat, fiske ting, så er du på jakt etter en som kan ha middagen klar når du kommer hjem fra jobb, kan kanskje dette være meg?
