Da har jeg blitt intervjuet av Alt om din helse. Dette på grunn av en av mine diagnoser Bekhterev. Jeg stiller gladelig opp, for å spre budkapet om Bekhterev. Som nå har skiftet navn til Ankyloserende spondylitt.
Det gikk ni måneder fra jeg, Jan Halvard Relbe-Moe ble dårlig til jeg kom dit jeg skulle være, hos en revmatolog. Jeg ble lagt inn på Diakonhjemmet sykehus og lå der i 14 dager. Der fikk jeg påvist sykdommen Bekhterev og startet med ett kampen om et nytt liv som revmatiker.
Så her kan du lese og se en video. For denne gangen ble jeg ikke bare intervjuet, men også filmet før og under en treningsøkt hos Actic på Holmlia. Min fantastiske PT var Silje Solbakken, som også er fysioterapeut.
Jeg anbefaler alle revmatikere å begynne å trene hvis de ikke gjør dette i dag. Men opp søk gjerne en fysioterapeut eller en PT som kan litt om sykdommer. Og få de til å sette opp et treningsprogram for deg.
Da er vi inne i et nytt år, og for de av dere som er kronisk syke. Så er reglene for frikort kjekt å kjenne til. For 2018 har det dessverre ikke skjedd så store forandringer. Selv om politikerne har snakket om å slå sammen frikort 1 og 2 til et frikort.
Frikort 1:
Egenandelsbeløpet for frikort 1 for 2018 er på 2258 kroner. Det vil si at beløpet har økt med 53 kroner fra 2017. Denne ordningen går automatisk slik at vi som brukere ikke lengre trenger å ta vare på kvitteringer. Men man kan gå inn på helsenorge.no og min side, for å se hvordan man ligger an og få en oversikt over hvilke egenandeler man har betalt.
Det som dekkes under frikort 1 er følgene, time hos lege, psykolog og time på poliklinikk på sykehus. Samt laboratorier prøver og timer hos røntgeninstitutt. Og ikke minst medisiner og medisinsk utstyr på blå resept.
Egenandelsbeløpet for frikort 2 for 2018 er på 2025 kroner. Det vil si at beløpet har økt med 35 kroner fra 2017. Ordningen med frikort 2, går også automatisk. Men du kan også her følge med på helsenorge.no og min side, for å se hvordan du ligger an. Husk at du kan få dekket behandling i EU/EØS land. Men du må legge ut for dette selv og søke Helfo om refusjon etter at du har kommet hjem.
Egenandel for fysioterapi for 2018.
Kroner 170,- for en undersøkelse på inntil 30 minutter.
Kroner 98,- for behandling hos fysioterapeut på 20 minutter.
Kroner 154,- for behandling hos fysioterapeut på 30 minutter.
Kroner 191,- for behandling hos fysioterapeut på 40 minutter.
Kroner 242,- for behandling hos fysioterapeut på 60 minutter.
Kroner 300,- for behandling hos fysioterapeut på 90 minutter.
Egenandel for manuellterapi for 2018.
Kroner 170,- for en undersøkelse på inntil 30 minutter.
Kroner 160,- for behandling hos manuellterapeuten på 20 minutter.
Dette vil si at de kronisk syke får en akt kostnad ved å være syk i 2018. Vi får økte kostnader når vi trenger medisiner og må til legen, samt at vi får økte kostnader når vi må ha behandling for å ha en så optimal hverdag som mulig. For enkelte vil denne kostnaden gå ut over andre ting som mat og at man kanskje ikke kan være med på sosiale aktiviteter som også koster penger.
Hadde politikerne slått sammen frikort 1 og 2, noe de har snakket om. Så ville dette ha hjulpet de kronisk syke i hverdagen. De hadde da bare trengt å betale opptil et frikort, før de fikk fri behandling og medisiner. Og kanskje det er på tide å få andre behandlingsformer inn på frikort 2. Det jeg da tenker på er behandling hos osteopat og akupunktør. Mange kronisk syke har god effekt av å få behandling hos disse aktørene. Samt tannbehandling, for mange kronisk syke tar medisiner som går ut over tennene. Men behandling for dette må de dekke selv.
I 2017 fikk jeg en økt kostnad, ved at jeg som kronisk syk måtte begynne å betale for behandlingene jeg fikk gratis hos fysioterapeuten og manuellterapeuten tidligere. Jeg har flere diagnoser som ga meg fri behandling, i tillegg har jeg en yrkesskade som ga med fri behandling. Så for meg blir dette en ekstra kostnad frem til jeg fikk frikort 2. Men jeg valgte å betale for dette, for et liv uten behandling av min fantastiske manuellterapeut orker jeg ikke. Men dette må hver enkelt selv vurdere. Det var tre tøffe måneder før jeg fikk frikort 2.
Det jeg ønsker meg er en venninne som vil være med å trene mot mine mål for 2018 og gjennomføre disse sammen med meg.
Så fint om du enten er god til å svømme, løpe, sykle eller gå på ski. For målene som er satt er å trene mot følgene ting; Holmenkollmarsjen, Birken på ski og sykkel, Oslos Bratteste, KollenOpp, 10km under Oslo maraton og sprinten under Oslo Triatlon.
Så har du en datter, søster, kusine, tante, svigerinne eller du kjenner en dame som du tror kunne syntes det var kjekt å komme i form i 2018. Så send meg en melding. Så kanskje personen du kjenner og jeg kan ha det gøy sammen i 2018.
En fordel om personen bor på Østlandet og kanskje det er noe mer vi kan støtte og hjelpe hverandre med i året som kommer
Det er vel noen der ute som mener at jeg ikke er frisk i godet som setter meg målene jeg skal prøve å nå i 2018. Og ja jeg er syk, men ikke i hodet. Men jeg skal prøve å nå målene som blir satt.
Hovedmålet for 2018 er å stabilisere vekten mellom 80-85 kilo. For en syk kropp har bedre av å bære på litt mindre vekt og det vil være lettere å gjennomføre målene for 2018, med litt mindre vekt på kroppen.
Bilde etter gjenomført KolleOpp i 2017
Noen av målene for 2017 gjorde jeg ikke, så jeg vil prøve på nytt å gjennomføre to av disse i 2018.
Dette er Birkebeinerrittet på sykkel som går av stabelen 25. august 2018, så får vi se om det blir halvbirken på 41km eller hele birken på 86km.
Det neste jeg ikke gjennomførte i 2017 var 10km under Oslo Maraton, så jeg prøver igjen i 2018. Oslo Maraton går av stabelen 15. september 2018.
Så vil jeg prøve meg igjen på flere av konkurransene som jeg gjennomførte i 2017, men så får vi se om jeg greier å få bedre tid i 2018.
Det første blir Holmenkollmarsjen som går av stabelen 10. februar 2018. Her satser jeg på distansen på 25km. Så får vi se om føret blir bedre i 2018.
Det neste blir halv Birken som går av stabelen 11. mars 2018. Dette var en fin tur i 2017, men det var mye tåke. Så får håpe på bedre vær i 2018. Og skulle formen bli bra kan det hende jeg deltar på selve Birken som er på 54km, og som går av stabelen 17. mars 2018.
Så vil jeg prøve meg på KollenOpp igjen. Som går av stabelen 08. september 2018. Men her må jeg trene litt trappe gåing. For dette trengs for å gjennomføre.
Etter dette satser jeg igjen på gjennom føre Oslos bratteste i 2018. Men her ligger ikke datoen for 2018 ute enda.
Hovedmålet for 2018 er litt hårete, men jeg skal prøve å gjennomføre dette. Målet er sprinten under Oslo Triatlon som går av stabelen 11. august 2018. Distansen her er 750 meter svømming, 23km sykling og 5km løping. Så nå blir det lagt inn trening med svømming fremover. For det jeg er dårlig på er svømming. Sliter med å få hodet over vann ved brystsvømming, da jeg har en stiv rygg på grunn av bekhtereven. Så får prøve å lære med krål, så får ta noen privattimer i svømming.
Men det blir mye hard jobbing både fysisk og psykisk i tiden fremover, for å greie å nå disse målene. Så får vi se om jeg greier å fullføre det jeg har startet. Men håper at 2018 skal bli mitt år.
Så får vi se om jeg er like blid i 2018
Og det kan jo hende at jeg plutselig deltar på noe annet også, hvis ting skal gå lett. Eller at noen inviterer meg med på noe.
I går reiste Børre Olsen opp til himmelen, så vil i fred Børre.
Du tapte kampen mot hjernekreft, men du har gitt hjernekreft en stemme og et ansikt. Så tusen takk for at du har vært åpen om diagnosen du fikk. Du har hjulpet mange med din åpenhet.
Bildet av Børre Oslen, lånt fra Facebook siden til http://projectfuckcancer.no/
Tusen takk for at jeg fikk lov til å bli kjent med det på behandlingsreiser til Balcova i Tyrkia.
Håper at folk vil fortsette å støtte opp om prosjektet ditt Project Fuck Cancer.
Fuck Cancer armbånd – bildet er lånt fra siden http://projectfuckcancer.no/
Project Fuck Cancer er en fundraising hvor hele overskuddet går til støtte for kreftforskning. Børre har samlet mange internasjonale designere som alle utvikler hver sitt design på et produkt, og alle produktene blir lagt ut i nettbutikken. Dette er et samarbeid mellom investorer, designere og event-byråer.
Alle kjenner en som har hatt kreft, enten det er en i familien, en venn eller en bekjent. Og hadde det ikke blitt forsket på kreft, så hadde jeg mistet min pappa for to år siden. Så støtt opp om dette, for jo mer penger som går til forskning på kreft, jo flere vil overleve. Vi har ingen vi har råd til å miste.
I 2016 satte jeg meg noen mål som jeg skulle prøve å nå i løpet av 2017. Så nå kommer oppsummeringen. Kom jeg i mål eller ikke?
Det var flere mål som ble satt. Det største målet jobbet jeg mot selv og det var å komme i bedre form og ned i vekt. Her ble målet satt på 80 kilo. Men greide jeg å komme ned til 80 kilo.
Til de av dere som har fulgt bloggen tror sikkert at dette målet ble nådd. Da jeg har lagt ut at jeg har nådd 83 kilo. Men dessverre greide jeg ikke de tre siste kiloene. Så i dag ligger vekten på 90 kilo, dette er jo en god nedgang dette også. Men når man får beskjed om at man ikke lenger er den samme personene etter at man har gått ned noen kilo, så gjør dette noe med motivasjonene om å komme i mål. Og ja få dette såret meg, så da havnet jeg tilbake på gamle veier igjen. Men har heldigvis greid å stabilisere vekten nå.
Det ble satt flere mål for 2017. Dette var forskjellige konkurranser som vi var to om som vi skulle gjennomføre sammen. Først var dette målene, Reistad løpet på 50 kilometer, Birkebeinerrennet på 54 kilometer, Birkebeinerrittet på 86kilometer, 10 kilometer under Oslo maraton, samt Oslos bratteste.
Men etter en liten motgang underveis på grunn av sykdom ble vi enige om å revurdere noen av målene- Så da ble dette målene vi skulle gjennomføre, Reistad løpet men denne gangen på den korte distansen som er 36 kilometer, halv Birken på langrennsski som er på 28 kilometer, Spanstind rundt som er på 21 kilometer, sykle halv Birken som er på 41 kilometer. Men to av målene som ble satt tidligere i høst blir stående og det er 10 kilometer under Oslo maraton, samt Oslos bratteste.
Så spørsmålet er greide jeg å nå disse målene, for veien til målene har hatt sine opp og nedturer.
Noen av mine startnummer
Men ingen av konkurransene over ble den første jeg deltok i. Det ble Holmenkollmarsjen som jeg vant startnummer til. Så her valgte jeg å gå den korte distansen, som var på 25 kilometer. Dette ble en tung med god skitur. Da føret hadde skiftet i løpet av natten, så skiene mine var dessverre ikke smørt godt nok. Men jeg kom i mål, selv om jeg falt rett før mål og havnet på sykestua.
Det neste målet ble halv Birken på langrennsski som var på 28 kilometer. Her gikk det mye bedre, selv om det var tåke den dagen. Jeg hadde blant annet nye skisko, som var en fryd å gå med. Men jeg kom i mål og var godt fornøyd med tiden.
Det tredje målet som jeg skulle prøve å gjennomføre var den korte distansen under Reistadløpet som var på 36 kilometer. Jeg var usikker på om jeg skulle reise og gå dette løpet, men valgte å gjøre det. Det ble en tung tur over fjellet, da jeg valgte å gå på nye felleski. Noe jeg etter hvert angret på. Dette var ikke noe for meg, så disse felleskiene blir solgt. Jeg vil ha bedre gli på flatene og i nedoverbakkene. Men jeg kom i mål her også. Så ikke dårlig så langt. Tre av tre ting gjennomført.
Men nå kom en stor knekk for meg. Så jeg valgte å feire påsken i sammen med min familie på familiehytta, istedenfor å gå Spanstid rundt. Og da jeg fikk tilbakemeldinger om hvordan føret og været var under Spanstid rundt. Var jeg glad jeg ble hjemme, for det blåste mye, så skisporene føyket igjen. Men litt leit var det å ikke gjennomføre dette målet. Det ble jo det første målet jeg ikke gjennomførte.
Men herfra gikk det i utforbakke for meg. Jeg hadde levd på en drøm om nye behandlingsreise til utlandet og hadde fått tur til Tyrkia. Men dessverre ble denne innstilt og da ble det ingen tur på meg. Jeg hadde hatt godt av fire uker med behandling og trening i varmen, før jeg skulle i gang med høstens konkurranser. Så uten dette gikk den første konkurransen skeis for meg.
Jeg valgte å ikke reise og starte halv Birken på sykkel, da jeg ikke hadde trent noe til dette. Så her kom den andre tingen jeg ikke gjennomførte. Så nå var jeg kommet inn i en ond sirkel igjen. Her ønsker jeg ikke å være, men ikke lett å komme ut av en ond sirkel. Men jeg fant et nytt mål jeg ville prøve å gjennomføre. Dette uten så mye trening siden påsken. Målet ble KollenOpp som er et spektakulært trappeløp opp to hoppbakker. Distansen er 1200 meter med hvor man stiger 165 meter fra start til mål. Det inneholder totalt 800 trappetrinn.
Ja jeg greide å komme meg opp alle trappetrinnene, selv om jeg kastet opp på toppen. Men uten særlig mye trening skal jeg ikke klare. Kan takke hodet og viljen min for at jeg kom i mål. Men det var et lite minus. Jeg måtte med til under hoppet i bakken for å få skiftet. Så dessverre ble jeg forkjølet og dette forkjølelsen satte seg godt. Noe som fikk utslag for 10 kilometer under Oslo Maraton. Jeg turte ikke løpe med en forkjølelse i kroppen, så nok en gang greide jeg ikke et av målene som jeg hadde satt meg. Men tror det var smart å ikke delta, for hadde jeg deltatt ville det gått utover Oslos bratteste også.
Men jeg fikk trent så mye imellom KollenOpp og Oslos bratteste, men jeg greide å gjennomføre Oslos bratteste også. Det var en fantastisk opplevelse å gå opp Wyller løypa og komme opp til toppen.
Så jeg greide å gjennomføre fem av åtte mål og er fornøyd med dette. Og dessverre ble det til at jeg mætte prøve å gjennomføre dette alene. Selv om vi var to som satte oss dette som mål. Dette ble en ny nedtur, men jeg bestemte meg for å prøve å gjennomføre dette. Men det hadde vært lettere å gjøre noe sammen med en annen. Som kronisk syk med flere diagnoser burde jeg være veldig fornøyd. Men hadde håpet og nådd alle målene i 2017.
Premiene jeg fikk i 2017
Så får se hva 2018 vil bringe. Jeg trodde 2017 skulle bli mitt år. Men dette ble det ikke, men lever fortsatt i håpet jeg. Kanskje det finnes en kvinne der ute som vil være med å sette noen syke mål sammen med meg for 2018. Så kan vi trener mot dette sammen og hjelpe og motivere hverandre i gjennom tren ing og konkurranser.
Så var vi kommet til det siste målet jeg satte meg for 2017 og det var å prøve å gjennomføre Oslos bratteste lørdag den 30.09.17. Løypa i Oslos Bratteste er 2,7 km lang med 407 meter stigning. Traséen følger slalåmbakken fra bunnen av Wyllerløypa til heishuset ved siden av Tryvannstårnet. Underlaget består i hovedsak av lavt gress eller sti. I tillegg er det innslag av grusvei midtveis.
Jeg hadde valgt startgruppe trim på nett og hentet mitt startnummer hos Milslukern sport på Ullevaal stadion. Kunne ha valgt å konkurrere også, men følte at formen ikke var inne for dette. Så da ble det trimklassen på meg i år. Man kunne hente startnummer torsdag og fredag før løpet.
En blid fyr klar for start
Så da vi var kommet til løpsdagen. Som ble en fantastisk høstdag. Jeg valgte å kjøre bil opp til Tryvannstårnet og parkere der. Hovde grunnen til dette var at jeg da hadde kort vei til bilen og tørreklær hvis jeg kom i mål. Men svakheten med dette var at jeg måtte gå ned til start. Men det var også en fordel i dette for nå fikk jeg se hva jeg skulle igjennom. Og ja det ble en fin oppvarming å gå ned til start. Her var det bare å putte jakke og ullgenser i utlevert pose med startnummer på. Dette ville bli fraktet opp til mål.
Så var det bare å finne sin plass i køen og vente på at startskuddet skulle gå. Mitt mål med turen opp var å komme under en time og jeg skulle gå hele veien. Jeg hadde med meg en rumpetaske i fra Bergans med en flaske vann og litt sjokolade. Dette for å hå næring hvis jeg skulle gå tom. Men jeg fikk ikke brukt for dette selv. Men jeg fikk gitt bort litt av vannet til flere andre som hadde startet litt for hardt.
Toppen av helvetetsknika
Starten gikk i fra heishuset i bunnen av Wyllerløypa, 155 moh. De første meterne ut fra start er flate. Deretter begynner stigningen, og etter 150 meter er det lagt inn en spurtpris til første person i hver puljestart. Første mellomtid har vi kalt “Helveteskneika”. Denne passerer du etter 80 høydemeter og 400 meters løping eller gåing. Dette er den bratteste delen av løypa og ja her var det bratt.
Toppen av Wyllerløypa
Etter å ha passert “Helveteskneika” stiger det videre opp mot neste mellomtidsstasjon på toppen av Wyllerløypa (449 moh.). Rett før toppen av Wyllerløypa er det drikkestasjon. Her får du servert vann, men hadde vært fint med litt leskedrikk i fra sponsoren Maxim. Gjennomsnittlig stigning fra start til andre mellomtid er på 22%. Ved passering av toppen på Wyllerløypa kan du skimte Tryvannstårnet til høyre for deg, det er dit du skal!
Platået, nå bærer det oppover igjen
Nå har du kommer til et litt flatere parti av løypa. Dette midtpartiet består av 550 meter slak nedoverbakke og flatmark, før du kommer til neste mellomtid, “Platået”. Som ligger 34 meter lavere enn toppen av Wyllerløypa. På denne strekningen er det også lagt inn en spurtpris til beste mellomtid. Etter dette bærer det på nytt oppover. Det hele avsluttes med en 630 meter lang motbakke opp til mål ved Tryvannstårnet (528 moh.).
Svingen, nå er vi snart i mål
Siste mellomtid er kalt “Svingen”, og etter passering her har du kun 200 meter igjen til mål. De siste 113 høydemeterne av løpet har nesten 20% gjennomsnittlig stigning.
Jippi, jeg kom i mål her også
Etter målgang er det på nytt drikkestasjon og denne gangen får man både vann og leskedrikk i fra Maxim, samt en deltakerpose.
Jeg brukte 46 minutter og 4 sekunder på de 2700 meterne. Gjennomsnittsfarten var på 3,2km/t, mens toppfarten var 8km/t og ja jeg kan gå fort, for dette er en fart hvor flere velger å løpe. Jeg forbrant 746 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 11%. Gjennomsnittspulsen var på 165, maks puls på 191 og minimumspulsen på 122. Så en har økt, men veldig fornøyd med at jeg greide å fullføre med lite trening. For har jo ikke trent så mye spesifikt mot dette.
Her er bilde av dagens løype, men GPS startet ikke ved start
Jeg vil rette en stor takk til arrangøren for et fantastisk fint arrangement. Men også en stor takk til de som deltok sammen med meg og ikke minst til de som stod og heiet langs løype.
Dagens premie
Dette er premien vi fikk, men hadde ført fint med en pins eller medalje også. Så håper dere lager dette til neste år.
Da var vi kommet til en ny time hos revmatologen på Diakonhjemmet sykehus. Så da var det bare å ta blodprøver før timen slik at revmatologen kan se om medisinene jeg går på gjør nytten sin eller om jeg bør prøve noe nytt. Men etter å ha prøvd ut mange forskjellige biologiske medisiner. Så har jeg ikke så mange fler og gå på. Håper det snart kommer noen nye, slik at jeg har noen flere å prøve ut. I tilfelle den jeg går på skulle slutte å virke.
Etter blodprøvene var det bare å sette seg ned for å svare på spørsmål om hvordan liver mitt med Ankyloserende Spondylitt (bekhterev) har vært i det siste. Her er det viktig å være ærlig med seg selv.
Revmatologen jeg vanligvis går til hadde ikke pasienter i går da han hadde prøvde å leke med kniv. Noe som ikke var smart, så jeg fikk en vikar. Sammen med revmatologen gikk vi i gjennom svarene mine og blodprøvesvarene mine. Selv om jeg ikke har trent mye i det siste føler jeg at sykdommen er bedre, men dessverre sa blodprøvene noe annet. Jeg hadde litt høy CRP og fortsatt betennelse i kroppen. Så av en eller rar grunn vil ikke sykdommen min gå i dvale.
Skal fortsette med samme diagnose med Cosentyx som jeg går på i dag frem til neste kontroll. Så får jeg håpe at virkningen av denne fortsatt er der ved neste kontroll.
Jeg vet jeg levde mange år før sykdommen ble oppdaget og for noe «brenner» sykdommen ut med årene. Men dette skjer ikke med meg, men jeg skal greie å leve med en aktiv sykdom jeg. For hvorfor grave seg ned, når livet har mange opplevelser man ikke har fått opplevd enda.
Lørdag den 09.09.17. arrangerte Kollenhopp trappeløpet KollenOpp for tredje gang fra sletta i Midtstubakken til toppen av Holmenkollbakken. I år ble det ny deltakerrekord med 402 deltakere som gjennomførte.
Nesten klar til start
KollenOpp er et spektakulært trappeløp opp to hoppbakker. Distansen er 1200 meter med hvor man stiger 165 meter fra start til mål. Det inneholder totalt 800 trappetrinn.
Løyperekorden i herreklassen er fra 2015 da tidligere junior-verdensmester i motbakkeløp Sindre Buraas løp på tiden 7:03.
Løyperekorden i dameklassen er fra 2016 da Anne Johanne Lind, løp på tiden 9:08.
Arrangøren av KollenOpp er Norges største hopp og kombinert-team, Kollenhopp. De har som fokus på å skape er «show preget» breddearrangement for alle med lav terskel for deltagelse. Her er det plass til alle. Slagordet er: trappeløpet for alle, – for deg!
Så da var det vel på sin plass at en revmatiker prøvde seg i år. Men har jeg trent noe for dette. Nei dårlig med det. Jeg skal ikke skryte på meg mye trening i det siste. Siden april i år har jeg kun hatt en løpetur, hatt to treninger i terapibasseng og en økt på rulleski. Eller har jeg hatt flere lange og gode gåturer. Men ikke noe bra treningsgrunnlag for å løpe/gå 800 trappetrinn.
Men jeg satte med dette som et mål for 2017, da jeg så en annonse for trappeløpet. Jeg burde vel ha trent mye mer, men tenkte at jeg fikk se om jeg greide å gjennomføre. Og fikk brukt hode mye i går. For hadde jeg ikke vært sterk i hode, så hadde jeg ikke greid å gjennomført.
Satte meg mål om å prøve å greie å gjennomføre dette på under 20 minutter og jeg satset på å bli sist i min gruppe.
En blid kar, som kom i mål
Jeg greide å gjennomføre på 18:41.8. og jeg ble ikke sist i min klasse. Så skal ikke klage på dette, men det gikk ikke fort unna. For hadde en gjennomsnittsfart på 3,3km i timen. Jeg forbrant 329 kalorier på disse minuttene og fettforbrenningen av kalorier var på 7%. Makspulsen under denne økten ble på 187, mens gjennomsnittspulsen var på 171. Så en økt med høy puls, men dette er jo ikke farlig.
Ja, her er gårsdagens rute
Men jeg vil anbefale alle som har tenkt til å gjøre dette neste år, til å trene litt gåing/løping i trapper før man setter i gang. For Ja, det var tungt på slutten.
Da er jeg i gang igjen med trening i terapibasseng. Nå foregår denne treningen på Cathinka Guldberg senteret på tirsdager og er i regi av Bekhterevforeningen Oslo og omegn. Denne gangen er jeg bare deltaker, så nå har jeg ikke noe ansvar. Så skal bli godt å kun tenke på meg selv.
Terapibassenget er forholdsvis nytt, men er dessverre litt mindre en bassenget som var på Diakonhjemmet sykehus og det er litt for grunt på det dypeste. Så vi som er over 180cm sliter litt med noen øvelser, men det går greit. Men garderobene er 100 ganger bedre en garderobene som var på Diakonhjemmet sykehus. Her er det fire dusjer så flere kan dusje samtidig og garderobene har ny skap, samt et handicap WC. Så der er det ingen ting å klage på.
Bilde av terapibassenget på Cathinka Guldberg senteret
Men vi får se de som trener oss er like bra som fysioterapeutene som trente oss tidligere. For nå skal bekhterevforeningen bruke frivillige til dette. Men de skal få lov til å prøve seg, før man gir tilbakemelding.
Men hun som stod for treningen denne uken, kan godt øke intensiteten med ca. 100% til neste gang hun skal ha trene oss. For dette var husmor trening og det er ikke denne gruppen vant til. De er vant til hard trening, med høy intensitet.
