Da har jeg lagt inn en bestilling på siden til Project Fuck Cancer som Børre Olsen står bak. Jeg har valgt å bestille begge armbåndene og vil anbefale alle andre til å gå inn å legge inn en bestilling her. Gleder meg til å kunne ta dem i bruk.
Fuck Cancer armbånd – bildet er lånt fra siden http://projectfuckcancer.no/
Project Fuck Cancer er en fundraising hvor hele overskuddet går til støtte for kreftforskning. Børre har samlet mange internasjonale designere som alle utvikler hver sitt design på et produkt, og alle produktene blir lagt ut i nettbutikken. Dette er et samarbeid mellom investorer, designere og event-byråer.
Alle kjenner en som har hatt kreft, enten det er en i familien, en venn eller en bekjent. Og hadde det ikke blitt forsket på kreft, så hadde jeg mistet min pappa for to år siden. Så støtt opp om dette, for jo mer penger som går til forskning på kreft, jo flere vil overleve. Vi har ingen vi har råd til å miste.
I dag var det igjen på tide med en time hos min manuellterapeut. Det var ca. 14 dager siden sist time, da det har vært påske. Så skal bli godt å få ordnet litt på kroppen igjen. Men i dag burde jeg hatt fem behandlinger hos min manuellterapeut. Men hadde bare en avtale så fikk ta det som var mest prekært.
Kroppen begynte å si i fra at noe var galt i påsken. Om dette skyldes diagnosen jeg har og medisinene som ikke virker som de skal eller om noen har ganet meg, vet jeg ikke. Men fikk store smerter i rygg og brystregionen i påsken. Noe som førte til at jeg ikke fikk gått på ski alle dagene. Samt at jeg har sovet dårlig siden disse smertene kom.
Skal bli godt dette her
I tillegg har jeg fortsatt vondt i skulderen som jeg falt på to ganger i vinter. Men det som ble det mest akutte problemet ble mitt høyre kne. Grunnen til dette stammer i fra i går, da jeg skulle gå til bussen. Men da jeg kom ut døra og ned på veien så jeg bussen. Så da var det bare å sette inn sprinttaktene og prøve å nå bussen. Greide dette, men fikk veldig vondt i kneet etter denne løpeturen.
Så i dag fikk manuellterapeuten jobbe med høyre kne og venstre skulder. Så får vi håpe at smertene blir mindre og at jeg får økt bevegelighet igjen. For nå som kneet er tapet er det litt vanskelig å bevege seg. Så får håpe at kneskålen holder seg der den skal. Men får ta det litt med ro i noen dager, slik at kroppen får kommet seg.
Skal ha dette på kneet i noen dager, men dårlig bevegelse
Jeg skal jobbe videre mot å nå målene for 2017, for det er gøy å nå nye delmål og kanskje jeg greier å nå hovedmålene også. Så får fortsette å gå til manuellterapeuten, samt trene og bevege meg slik at jeg kanskje greie å fullføre neste mål på programmet mitt for 2017.
Det beste med prosjektet jeg holder på med er at jeg har funnet ut at jeg er utrolig sterk i hode. Men jeg mangler litt styrke i kroppen, så får jobbe litt med dette fremover. Selv om man måter på hindringer på veien så gir jeg ikke opp. Og med støtt i fra mange gode venner skal jeg klare dette.
Min niese var med på påsketur sammen med sin farmor, farfar og tante. I tillegg var tantes hund Bella med og jeg hadde med min hund Clara. Min niese har alltid drømt om å ha med seg en av hundene når hun går på ski. Men dette har ikke vært så lett, for tante sin hund er litt sedat. Men nå som min hun er blitt 16 måneder, tenkte jeg og min store søster at vi kanskje skulle prøve dette.
Her var det dessverre ikke mye med snø, men var forberedt på dette da det var lite med snø i vinterferien også. Men været får man gjort lite med, men fikk laget en liten skiløype som viste seg å bli 360 meter. Den ble flittig brukt, men i starten gikk vi litt på mose. Men hva gjør vel det så lenge man får gått på ski.
I starten gjorde været sitt for at snøen skulle smelte bort, men etter hvert ble det kulde om natten. Og mot slutten av påsken kom det litt nysnø også. Men med snø fra andre steder og en spade. Greide vi å holde løypa oppe hele påsken.
Etter at jeg kom tilbake til hytta med nye ski og staver, var det bare å montere på bindingene på skiene og gå ut å gå på ski. Vi måtte tråkke løyper selv på en av myrene nedenfor hytta. Så første dagen ble det ikke mange rundene, men vi fikk en fin løype som vi kunne gå. Og jeg brukte pulsklokken Polar V800 til å måle distansen. Den viste at runden ble på 320 meter. Var ute i 45 minutter og tilbakela 1,8km denne dagen. Pulsen varierte fra 83 til 121, med en snitt på 101. Jeg forbrant 247 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 64%.
Da var vi klare for å tråkke løyper
Som man kan se på videoen bruker jeg Åsnes fjellski på fjellet, og som man kan høre har jeg feller under skiene. Men fellene ga godt feste på den våte snøen, selv om de etter hvert ble litt våte. Slik at skiene gled litt dårligere.
Her er runden vi gikk og klikk på bildet, så kan du se video
Neste dag som var tirsdag, tilbakela vi en distanse på 2,88km, som vi brukte 48 minutter på. Jeg forbrant 400 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 39%. Pulsen varierte fra 71 til 166, med en snitt på 117.
På onsdag tilbakela vi 3,6km, som vi brukte 1 time og 13 minutter på. Jeg forbrant 591 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 43%. Pulsen varierte fra 87 til 162, med en snitt på 116.
På torsdag var det tid for å forbredre løypa, slik at vi hadde snø hele runden og da testet jeg distansen på nytt, men denne gangen brukte jeg Polar Beat appen og den målte runden til 360 meter, så da gikk vi for denne distansen. Vi tilbakela en distanse på 4,32km, som vi brukte 1 time og 11 minutter på. Jeg forbrant 678 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 39%. Pulsen varierte fra 86 til 148, med en snitt på 123.
Torsdag var også første skitur hvor min hund Clara som er en tibetanskspaniel ble med på tur. Vi prøvde å feste Flexi båndet rundt magen på min niese. Dette funket OK, men var ingen god løsning. Så da kom min søster med ideen om at vi kunne bruke selen som følger med Fjellpulken Xpack sekken vi har. Denne selen er laget for å ha rundt livet til barnet slik at det kan henge bak en voksen som bærer sekken. Så barnet kan slappe litt av på lengre turer.
Så neste dag tok vi i bruk Fjellpulken selen og festet Flexi båndet i den slik at hunden kunne løpe fritt. Det fungerte veldig bra, men hunden min liker ikke å gå foran. Så hun løper heller etter, men min niese ble veldig glad. Så etter dette var hundene med på hver eneste skitur i påsken. På fredag tilbakela vi en distanse på 3,6km, som vi brukte 58 minutter på. Jeg forbrant 477 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 48%. Pulsen varierte fra 86 til 148, med en snitt på 115.
Min hund Clara og min niese ute på tur. Klikk på bildet, så kan du se video
Men etter skituren på fredag, så kroppen min takk for seg. Jeg fikk store smerter i ryggen og brystkassa. Så håper at den som driver og ganer meg nå kan slutte med dette. Det er ikke noe moro lengre.
Så jeg fikk dessverre ikke gått noen flere skiturer i påsken. Men min niese var ute med tante og Clara hver dag vi var på hytta. Så nå skal jeg kjøpe en ny sele fra Fjellpulken, samt at jeg skal kjøpe en bedre sele til Clara. Slik at hun kan bli med på flere skiturer og gå/løpeturer.
Det andre problemet denne påsken, var at jeg hadde glemt skiene og stavene til min niese hjemme i Oslo. Så hva gjør man da. Jo enten må man reise tilbake til Oslo og hente det man har glemt der eller reise ned til bygda for å sjekke ut hva den lokale sportsbutikken har på lager.
Men det å kjøre på en hytte vei, mens den tiner opp etter vinteren er ikke bare bare. Men godt jeg kan kjøre bil og at jeg har kjørt på denne veien i over 20 år. Så da gikk turen på en ok hyttevei ned til tettstedet Rødberg.
Tok med et par gamle ski uten binding for å høre hva det kostet for bindinger og montering. Da jeg ankom den lokale G-Sport butikken i Rødberg, så hadde de salg på skiutstyr. Som en gammel selger i sportsbutikk greier jeg meg stort sett bra i en sportsbutikk. Men måtte ha hjelp til å finne pris på bindinger og montering. Prisene for bindinger og montering på de gamle skiene ble ca. 580,- Så da var valget enkelt. Jeg tok med et par med nye ski og staver, for nå er det bare å skyve innpå bindingen. Prisen for dette kom på 977,- Så nå har hun ski for neste sesong også, selv om de var litt lange i år. Men bedre å ha litt lange ski i påsken en ingen ski.
Og godt at det finnes lokale sportsbutikker på små steder, slik at personer som meg med litt for mye tanker i hode kan få kjøpt det man glemmer hjemme.
Som jeg skrev tidligere i påsken skulle påsken egentlig vært tilbrakt i nord i år. Men slik gikk det ikke. Så påsken ble heller tilbrakt på familie hytta i Numedal og i kommunen Nore og Uvdal.
Det første problemet vi hadde var at brønnpumpa på hytta hadde fryst. Brønnpumpa ble montert i fjord sommer, men har ikke vært mye brukt enda. Så da var det bare å finne en løsning for å få samlet vann. Det var lite med snø, så den kunne vi ikke bruke til smelting. Men sammen fant vi en løsning, så vann fikk vi. For vi hadde jo ikke med oss masse vann, da vi trodde at pumpa ville funke.
Pumpa har en liten slange som går ned ved siden av røret i bakken og her piplet det ut litt vann, så jeg lagde en trakt av en brusflaske og satte en vannkanne i enden. På den måten fikk vi vann til oppvask. Og etter noen dager gikk proppen ut av pumpa, slik at vi igjen kunne bruke den. Så da hadde vi nok vann, slik at de som ønsket det kunne dusje eller få vasket håret.
Slik ble løsningen, og ja den funket fint
Får håpe at brønnpumpa blir bedre med litt mer bruk, så vil ikke får en ny propp i fremtiden.
Et av målene som ble satte i fjord høst sammen med en venninne var at vi skulle delta på Spanstind rundt torsdag den 13.04.17.
Så planen for påsken 2017 var at den skulle tilbringes i indre Troms, med blant annet deltakelse på Spanstind rundt. Dette var bare en av dagene, resten av dagene skulle brukes til turer på langrennsski i fjellet. Samt at jeg hadde leid topptur utstyr for å kunne få gått noen toppturer også.
Det er flere grunner til at påsken ikke ble som planlagt, men en av dem er at jeg ikke hadde noe sted å overnatte. Trodde at dette skulle ordne seg, men slik feil kan man ta. Og når hoteller er stengt i påsken, så har man ikke andre valg enn å finne på noe annet.
Er jo litt dumt å reise helt i fra Oslo for å delta på et skirenn, samt nyte naturen uten å ha et sted å sove.
Men vil ønske alle som skal gå Spanstind rundt lykke til i dag og kanskje jeg en gang i fremtiden får deltatt på Spanstind rundt!
Det er en liten nedtur og ikke få gjort det som ble satt på programmet for 2017, men livet har sine opp og ned turer. Så nå får jeg bare grave meg ut av denne nedturen og prøve å komme meg opp igjen.
Så påsken ble heller tilbrakt på hytta i Numedal. Her er det ikke like mye snø, men har fått laget en løype på 320 meter og den blir flittig brukt.
I går var det siste time for behandling og trening i terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus. Men vi får håpe jeg finner et annet terapibasseng som holder 34 grader. Slik at jeg kan fortsette med denne formen for trening og behandling. For vet ikke hvordan livet mitt blir uten dette. Jeg har jo gått å trent og fått behandling i terapibassenget i 13 år og kan ikke se for meg et liv uten dette.
Time blir ledert av en dyktig fysioterapeut. Fysioterapeuten viser øvelser på land, som vi prøver å gjenskape i terapibassenget og rettleder oss hvis vi gjør øvelsene feil.
Timen varte i 48 minutter og i løpet av denne tiden var jeg innom pulssone 1 til pulssone 4. I løpet av denne tiden forbrant jeg 400 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 39%. Gjennomsnittspulsen var på 117, mens makspulsen var på 166 og minimumspulsen var på 71.
Dette var en grei økt, men jeg var sliten etter lørdagens skitur. Men godt å få rørt seg litt igjen.
I går var vi kommet til den siste mandag hvor jeg får trent to grupper med revmatikere i terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus. Dette er en veldig givende jobb, og det gir meg utrolig mye. I tillegg til å trene og behandle to grupper med revmatikere, går jeg selv i terapibassenget på tirsdager. Så i dag er det siste time med trening også. Dette hjelper meg med å opprettholde bevegeligheten i ryggen min. Uten dette vil jeg slite med å opprettholde bevegeligheten, noe som vil føre til at jeg til stivner i ryggen. Dette vil føre til at jeg får et vesentlig dårligere liv.
Klar for å trene revmatikere for siste gang
Da jeg fikk påvist sykdommen Bekhterev eller som den heter i dag aksial spondyloartritt i 2004 var jeg innlagt på Diakonhjemmet sykehus. Revmatologen som behandlet meg, så at jeg burde begynne å gå i terapibassenget på sykehuset. Så mens jeg lå inne fikk jeg egentrening med egen fysioterapeut i terapibassenget. Dette ga meg en veldig god mestringsfølelse og da jeg ble skrevet ut fikk jeg henvisning til fysikalsk behandling i terapibassenget. Så jeg begynte da å gå i terapibassenget på dag tid.
Til de som tror jeg går i terapibassenget for moro skyld. De burde ta seg en tur innom for å se hva vi faktisk gjør. Dette er trening og behandling på høyt niva. Vi bruker oppdriften i bassenget slik at vi får økt motstand. Og ja man kan fint få kondisjonstrening i terapibassenget også. Jeg går her for at jeg skal få en så optimal uke som mulig. Forutsettningene tatt i betraktning.
Klar for siste økt i terapibassenget
Jeg har brukt terapibassenget hver uke siden jeg ble syk. I starten på dag tid, men etter hvert på dagtid og kveldstid og nå til slutt kun på kvelden. Hvordan livet mitt nå vil bli uten mulighet til å gå i terapibassenget vites ikke. Men jeg ser ikke lyst på fremtiden.
Nå som jeg også har mistet tilbudet jeg fikk om behandlingsreiser til utlandet går jeg et år i møte som jeg ikke liker utviklingen på. Så får bare krysse fingrene for at jeg får et nytt tilbud om behandlingsreiser som passer for meg. Så lever fortsatt i håpet.
Dette har kun med penger å gjøre at sykehuset velger å stenge terapibassenget. Men litt rart at et av sykehusene i Norge som skal være spesialister på revmatisme velger å legge ned et terapibasseng. Dette vil gi over 800 brukere en vesentlig dårligere hverdag og er ikke noen god helseøkonomi. De velger heller å få inn noen nye MR maskiner, som de fint kunne funnet plass til et annet sted.
At Oslo kommune har skaffet plass til 100 brukere ut 2017 på Cathinka Guldberg senteret. Dette er ikke et godt nok tilbud. Men byrådet syntes de har gjort en god jobb. Alle de som brukte terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus burde få et nytt tilbud. Både de som går på dagtid og de som går på kveldstid. Byrådet sier også at det ikke er deres ansvar, men hvem sitt ansvar er det da.
Flere av brukerne sier at det å trene og få behandling i terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus gjør at de greier å stå i jobb, og de er redde for hva som nå vil skje. Alle som går i bassenget fikk henvising i fra en spesialist når de startet med behandling i terapibassenget. Men problemet nå er at man ikke vet hvem som har ansvar for oss. Er det spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Brukerne faller nå mellom to stoler og står nå uten et tilbud som gir dem en vesentlig bedre hverdag.
Jeg vet at kommunen sitter på penger som de kan bruke på dette tilbudet. Men de sitter bare og tvinner tommel tåtter og er fornøyd med de 100 plassene de har skaffet. Men jeg skjønner ikke hvorfor kommunen ikke går inn og tar over driften av terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus. Sykehuset vil da slippe å tape ca. 2.500.000 kroner i året, noe de gjør i dag. Så får heller sykehuset heller finne et annet sted å ha de nye MR maskinene. For sykehuset har et trimrom veg i veg meg terapibassenget. Dette rommet kan fint romme de nye MR maskinene. Så får de heller finne et annet rom for trimming. De har jo nok av rom å ta av.
Det som også er rart her er at i oppdragsdokumentet som sykehuset har skrevet under på, står det at de ikke kan legge ned et tilbud de har i spesialisthelsetjenesten før et tilsvarende tilbud er opprettet i kommunehelsetjenesten. Men her lar både helse sør/øst og kommunen dette skje. Dette skjønner jeg ikke noe av.
Byrådet i Oslo har sagt at de skal bygge to nye bassenger i Oslo, et på Manglerud og et på Stovner samt bygge nytt Tøyenbad. Men om det kommer terapibasseng på disse tre stedene vites ikke. Og de står tidligst ferdig i 2022. Brukerne av terapibassenget på Diakonhjemmet sykehus kan ikke stå uten terapibasseng i fem år.
Det finnes ikke noe annet terapibasseng i Oslo som holder 34 grader og er universelt utformet. Det finnes noen terapibasseng som det på Cathinka Guldberg senteret som holder 32 grader. Men for at vi som revmatikere skal få best mulig utbytte av trening og behandling i terapibassenget må det være 34 grader. Dette gjør at vi greier å få økt bevegelig het, noe som er veldig viktig for oss. Hvis det er kaldere en 34 grader vil vi ikke få den samme bevegeligheten.
Mandag den 03.04.17. var det igjen på tide med en ny time hos manuellterapeuten min. I dag skal det bli ekstra godt, men burde vel egentlig hatt en dobbel hvis ikke trippel time i dag.
Grunnen til dette er at kroppen er godt merket etter helgens konkurranse. Sliter med stivhet i begge hoftene, men mest i den høyre. Samt at jeg også merker skituren i rygg og skuldre. Men det rareste stedet jeg har vondt er under tå ballene på begge føttene.
Det rare er at jeg følte meg veldig bra etter skirennet på lørdag, men jeg var ekstra sliten. Så jeg sov godt natt til søndag og smertene kom ikke før jeg kom meg hjem til Oslo. Om dette skyldes være her sørpå vet ikke jeg.
Så i går jobbet manuellterapeuten med venstre hofte og høyre hofte. Så får vi håpe at smertene blir mindre og at jeg får økt bevegelighet igjen. Men får ta det litt med ro i noen dager, slik at kroppen får kommet seg.
Jeg hadde vært skremt om kroppen ikke hadde reagert etter 34 kilometer på ski. For så god form er jeg ikke i. Men rart er det at for et år siden ville jeg vært fornøyd med å gå 3,4 kilometer og nå har jeg 10 doblet dette. Og kroppen er ikke så ille som jeg hadde fryktet etter at den har vært i bevegelse i over fire timer.
Men skal jobbe videre mot å nå målene for 2017, for det er gøy og det gir meg utrolig mye å greie å nå et nytt mål. Så får fortsette å trene og bevege meg slik at jeg kanskje greie å fullføre neste mål på programmet mitt for 2017.
Det beste med prosjektet jeg holder på med er at jeg har funnet ut at jeg er utrolig sterk i hode. Noe jeg kan ta med meg videre i livet. Selv om man måter på hindringer på veien så gir jeg ikke opp. Og med støtt i fra mange gode venner skal jeg klare dette.
Fredag den 30.04.17. gikk turen på nytt til Nord Norge. Første etappe gikk med flybussen opp til Gardermoen, mens andre etappe gikk med Norwegian i fra Oslo til Bardufoss. Siste etappe gikk i fra Bardufoss til Bardu hvor jeg skulle bo denne helgen også. Men nå skulle jeg bo privat og ikke på hotell. Så tusen takk til Beate og hennes familie som har vørt gjestfrie og lånt bort en seng til meg. Samt tusen takk for at dere kjørte og hentet meg. Uten dere så hadde jeg måtte sovet ute.
Målet med turen var at jeg skulle prøve å fullføre den korte distansen av Reistadløpet som var på 34 km og som gikk av stabelen lørdag den 01.04.17. Rennet gikk i fra Bardu til Bardufoss.
Klubben jeg gikk for var Norsk Revmatikerforbund og som dere kan se av klærne jeg gikk med. Jeg gjør dette også under Norsk Revmatikerforbund sitt prosjekt #syktaktiv. Og ja dette er å være syktaktiv å gjennomføre dette med de diagnosene jeg har. Men jeg kan bevise at man kan få til hva man vil selv om man er syk. Det meste sitter i hodet, og har er du som meg sterk i hodet så greier du å få til det meste. Men sett deg delmål underveis, så vil det vil det være lettere å komme i mål.
Hadde sjekket ut løypeprofilen før avreise og gledet meg ikke, for her var det mye oppover. Men satte meg dette som hovedmål for våren 2017, sammen men en venninne høsten 2016. Dette er også et av målene mine for 2017, som skal føre til sommerkropp 2017 og et sunnere og mer aktivt liv.
Løypeprofil Reistadløpet 35km
Men var veldig usikker på om jeg skulle reise for forrige helg greide jeg nesten ikke å gå på grunn av store smerter i bekken og rygg. Men satte Cosentyx sprøyten min to dager før jeg skulle og dette hjalp. Så reiste oppover med godt mot og nye ski og staver. Kommer eget innlegg om ski og et eget innlegg om stavene.
Jeg stilte til start og været kunne man heller ikke klage på. Men som vanlig gidder jeg ikke varme opp. Jeg har heller litt ekstra klær på meg, så går jeg meg varm. Stopper opp og kler av meg et eller to plagg og går videre. I løpet av turen kom det også litt vind og litt snø, men været stoppet ikke en søring som hadde satt seg et mål om å gjennomføre.
GPS tracking av løypa jeg gikk
Turen gikk fint, men det var mye oppover bakker. Men jeg kom i mål og kan ikke klage. For et år siden hadde jeg ikke greid dette. Men skal jeg fortsette å gå skirenn må jeg få godt mer på ski, slik at teknikken blir bedre. Samt at jeg må ned noen kilo til og få økt kondisjonen. Så får se hva fremtiden bringer. For har jo noen mål til på programmet for 2017 og kanskje det kommer noen flere delmål også.
Jeg brukte 4 timer og 15 minutter på distansen som var 34 kilometer. I løpet av dette forbrant jeg 3888 kalorier og fettforbrenningen av kalorier var på 24%. Gjennomsnittspulsen var på 160, maks puls på 179 og minimumspulsen var på 134. En har og god økt og det er lenge siden jeg har vært i aktivitet i over fire timer.
En blid søring som har fått skiftet etter at han kom i mål
Men vi var to som skulle gjennomføre dette skirennet sammen, men det var kun jeg som stilte til start. Men tusen takk for at du stod og heiet langs løype.
Jeg vil også takke arrangøren for fantastiske løyper. Sporene var faste og fine. Det var en fryd å gå på ski selv om løype var den tyngste løypa jeg noen gang har gått. Så til de som syntes Birken er lett, vil jeg anbefale å reise opp å gå Reistadløpet neste år. Og jeg er mektig imponert over de av langløpsløperne som stakket over fjellet. Dere er noe rå skiløpere
Bilde tatt under skirennet
Det som også var gøy var at det var god stemning flere steder i løype. Militæret fra Setermoen hadde flere plasser langs løype hvor de holdt godt leven. Noe som gå en fyr fra Oslo ekstra styrke til å gjennomføre. I tillegg var mye av lokalbefolkningen ute og heiet. Så tusen takk for at dere alle stod og heiet på oss som slet oss i gjennom Reistadløpet.
Men dere skal få litt ris også. Det var mange fine drikkestasjoner underveis, men noe dere bør forbedre til neste år, er at dere bør ha mat på alle stasjoner. Dette for at deltakerne ikke skal gå i kjelleren. Hadde jeg ikke hatt med meg sekk med mat, ville jeg gått tom alt for fort. I tillegg bør dere ha Cola og kaffe på de to siste drikkestasjonene. Når det gjelder mat, bør dere ha banan på alle stasjoner. Men i tillegg vil jeg anbefale å ha lefser på de første stasjonene og på de to siste kan dere også ha Kvikk lunsj og Brownies.
Er utrolig stolt av at jeg greide å gjennomføre dette skirennet. Så får vi se om jeg kommer tilbake neste år. Men da må jeg ha noen ski som er bedre tilpasset meg.
Framsiden av jakken jeg gikk medBaksiden av jakken
