Dagens neste oppgave etter at jeg hadde vært en tur hos manuellterapeuten, var time hos revmatologen på Diakonhjemmet sykehus. Så med litt dårlig tid, var det bare å hive seg på t-banen og ta den til nærmeste stopp til sykehuset.
I dag gledet jeg meg til denne timen, for jeg håpet at jeg endelig skulle få medisinen Cosentyx som jeg har ventet på siden august 2016. Men lett skulle det ikke bli. Grunnen til dette var at revmatologen som hadde begynt undersøkelsen av dette, hadde byttet jobb, og den andre jeg har pratet med dette om hadde ikke var på jobb i dag. Så kom til en revmatolog som ikke viste hva hun skulle gjøre.
Men hun var jo veldig heldig for hun hadde en pasient som hadde satt seg inn i sine saker og viste hvordan dette skulle gjøres. Hun kontaktet så en av overlegene på revmatologisk avdeling som jeg kjenner godt, så da han endelig kom inn på undersøkelsesrommet skjedde endelig det jeg ønsket.
Jeg fikk endelig en resept på Cosentyx, men problemet er at når man bytter medisin må man gå en periode uten medisin slik at kroppen klarer å kvitte seg med mest mulig av den gamle. Samt at jeg må få en ny time til setting av den første sprøyten. Dette for at de skal se om jeg får noen allergisk reaksjon på den nye medisinen.
Men jeg skal greie å vente litt til på denne medisinen. For tror at den kan gi meg et nytt løft, slik at jeg endelig kan komme i mål med første etappe av målet mitt. 80 kilo får jul. Så får vi se om jeg greier å gjennomføre det jeg skal prøve på i 2017.
Jeg skal gjøre mitt beste for å lyktes, og med ny medisin, samt fortsette å trene både på land og i et terapibasseng, og gå til manuellterapeuten. Skal jeg komme i mål.
Så får håpe at ikke alt håp er ute, selv om politikerne gjør så godt de kan, med å ødelegge livet til en kronisk syk person. Som kjemper hver dag for å ha et mest mulig ok liv. Men jeg gir meg ikke uten kamp. Jeg skal vinne over både diagnosene jeg har, samt politikerne.
#mittlivmedas #bekhterev #diakonhjemmet #diakonhjemmetsykehus #revmatolog #cosentyx #novartis
