Selv om været har vist seg fra sin beste side de siste dagene, har det blitt dårlig med trening på meg. Grunnen til dette er at jeg presset kroppen litt for hardt fredag i forrige uke, slik at da jeg våknet på lørdag våknet jeg meg sandpapir i halsen. Men tok det meg ro både på lørdag og søndag. På mandag følte jeg meg litt bedre, så da prøvde jeg meg i terapibassenget på Diakonhjemmet. Men dette skulle jeg ikke ha gjort. For på tirsdag blomstret alt opp på nytt, men nå enda kraftigere. Dette førte også til rennende nese, mye slim som vil opp i fra lungene, samt en sår hals. Så da var det bare å ta det med ro. Litt av grunnen til at dette skjer med kroppen min, er at jeg går på biologiske medisiner som gjør at immunforsvaret blir svekket. Dette føret til at når jeg først blir syk, så sitter det lengre igjen i kroppen. Jeg kan heller ikke ta de biologiske medisinene når jeg er syk, for dette vil føre til at jeg blir enda sykere. Så nå er det bare å vente til kroppen på nytt er klar for trening igjen. Men ikke lett å sitte i ro, når kroppen vil ut å bevege seg. Slik er det å være kronisk syk, men livet går videre for det. Ting tar bare litt lengre tid, men i mål kommer man til slutt.
Men det største problemet jeg ser jeg nå har. Er at jeg veldig gjerne vil trene mer, for har kommet over kneika. Nå er det gøy å trene og det gir meg så mye. Får overskudd av å trene, men problemet er at jeg kanskje presser kroppen litt mye, slik at jeg får tilbakeslag istedenfor den fremgangen jeg ønsker. Men jeg lærer mens jeg går, så kanskje jeg etter hvert blir kjent med kroppen min og begynner å høre på den når den sier ifra om at nok er nok og stopper opp. Istedenfor å presse den til den ikke vil mer. Da blir jeg bare syk og det er jeg ikke tjent med.
#mittlivmedas #kronisksyk #bekhterev #sarkiodose
