For å klarne hodet enda bedre etter gårsdagen, skriver jeg litt om hvordan jeg taklet å komme i gjennom den. Innimellom skjer det ting i livet, som gjør at man må stoppe opp å tenke seg om litt. For meg var gårsdagen en ekstra tung dag med mange nedturer og noen oppturer. Men jeg kunne ikke grave meg ned, selv om livet gikk meg i mot. 

Da jeg ble syk i 2003 og ingen leger fant ut hva som var galt, var jeg inne på tanken om å ta mitt liv. Men jeg gjorde det ikke den gangen for jeg var for glad i å leve. Det er ikke mange som vet dette, men nå har jeg skrevet det for alles åsyn.

Nok om dette, men da jeg valgte å leve. Bestemte jeg meg får å prøve å hjelpe andre som havner i samme båt som meg. Det er dette jeg driver med i dag, med blant annet om å skrive denne bloggen.

Så da jeg fikk en knekk i går morges, måtte jeg gå i meg selv igjen for å se hva gjør jeg nå. Det første jeg gjorde var å pusse alle vinduene i leiligheten. Men dette holdt ikke, så da var det godt å ha noen fantastiske venninner. Skriver ikke navn på dere, men de som var der for meg i år vet hvem dere er. Hver og en av dere er helt utrolige. Dere hjalp meg gjennom dagen på forskjellige måter, noen sendte meg snaper og meldinger på Snapchat mens andre sendte meg meldinger på Messinger, mens andre igjen sendte SMS og noen ringte. Tusen takk for at dere stilte opp, og dere skal vite at jeg er dere for dere også.

Dette er venninner som jeg har fått på grunn av sykdommen min AS, og jeg ville ikke byttet sykdommen bort mot noen ting som helst i verden. For på grunn av sykdommen har jeg truffet utrolig mange fantastiske mennesker som lyser opp livet mitt på sin måte.

Men det holdt ikke med vindusvask og samtaler. Her måtte det mer lut til, og her hjalp dere med flere gode råd. Men det jeg fortsatte med først, var å rydde i leiligheten. Har nå bodd her i ca. et år, så det var vel på tide å få bort resten av flytte eskene. Men da dette heller ikke hjalp, var det bare en ting å gjøre. Det var å komme seg ut en tur. Og jeg trengte å gå i butikken, så da tok jeg bene fått.

Men å gå til butikken er jo ingen ting, tenker de fleste. Og det stemmer, men spørsmålet er hvilken butikk man går til. Min nærmeste butikk ligger 300 meter fra leiligheten, men var det hit jeg gikk. Neida, for å få klarnet kropp og hodet gikk jeg forbi 7 butikker. Endte opp på en butikk som ligger ca. 3,5 kilometer fra der jeg bor. Kunne sikkert gått til neste også, men hodet begynte nå å komme på plass igjen. Så fikk fylt en sekk med matvarer, samt to poser. Etter det var det bare å sette turen hjemover igjen. Men måtte innom en butikk til på veien, for å kjøpe is 3,5 kilometer unna er ikke lurt. Så jeg stoppet i nærbutikken og handlet is og ferske bringebær. Turen hjalp utrolig, og kom tilbake med nytt syn på livet.

Men turen ble på ca 7 kilometer, og jeg brukte 1,27 minutter på turen. Handlingen er også med i tiden. Fikk forbrent 1062 kalorier. Fettforbrenningen av kalorier var på 26%. Snittplus var på 140, og maksplus 170. Snittfart på 4,8 og maks fart 8,1. Så det gikk for unna

Det siste jeg gjorde før jeg lå meg, var å gå inn i app store til Iphone. Hadde fått anbefalt en app, som kanskje kunne hjelpe hodet og sinn på rett vei. Så da var det bare å laste ned denne, selv om den kostet 22,- Appen er norsk, og heter Mindfullness. Og var utrolig bra å bruke. Vil anbefale alle å laste ned denne. Den hjelper deg å få tanker på noe annet.

Slik ser app logoen ut.

Så natten gikk bedre en jeg hadde tenkt.

Ser igjen lyst på livet, og har fortsatt en del ting jeg ikke har gjort som jeg drømmer om å få gjort. Og hvem vet hva fremtiden bringer. Så lever i håpet!