For 12 år siden startet jeg for første gang med biologisk medisin. Disse medisinene blir kalt for TNFalfa-hemmere. TNFalfa-hemmere er en nye typen legemidler som også kalles biologiske medisiner og de kom til Norge på starten av 2000 tallet. Medisinene bremser betennelsesreaksjonen i kroppen og hemmer kroppens angrep på eget vev. Medisinene inneholder et antistoff som blokkerer proteinet TNF-alfa, og motvirker dermed betennelses- og immunprosessene. Derved dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen, slik at den blir fredeligere.
Den gangen var det Enbrel sprøyter som jeg måtte blande selv. Dette var en ny erfaring, men jeg kunne takke forsvaret for at jeg kunne sette sprøyter. For i forsvaret var jeg “sykepleier” så sprøyter var ikke noe problem. De skulle settes en gang i uken, og inneholdt 50 mg med medisin. Sprøyten skulle enten settes i låret eller i magen. Fikk opplæring på Diakonhjemmet i hvordan sprøyten skulle settes. Dette fikk jeg mens jeg var innlagt på sykehuset.
Før jeg satte den første sprøyten kunne jeg ikke ta vare på seg selv. Greide ikke å kle på meg selv og heller ikke tørke meg når jeg satt på do. Jeg krabbet rundt i leiligheten fra seng til godstol og der satt jeg. Men etter at jag hadde satt sprøyte 1-2 merket jeg en fantastisk bedring. Jeg kunne nå igjen begynne å bevege meg, noe jeg ikke hadde gjort på flere måneder.
Jeg har valgt å sette i magen i alle år. Men problemet for 12 år siden var at sprøytene ikke skulle være utenfor kjøleskap, så det var vanskelig å ha med seg sprøyter når man skulle ut å reise. Så skulle man ut på tur, var det bare å pakke en liten kjølebag med sprøyter og kjøleelement, slik at sprøytene holdt seg kalde.
Sett med Enbrel som må blandes.
Men etter noe år kom sprøytene i ferdig fylte sprøyter. Disse var på 25 mg og skulle settes to ganger i uken. Grunnen til at det ble bytte til dette, var at disse hadde vunnet anbudsrunden. Fordelen nå var at det var lettere å sette sprøyten, men problemet var at man nå måtte huske på å sette den to ganger i uken. Men jeg fikk til dette også.
Ferdig fylt Enbrel sprøyte.
Etter ca.9 år på Enbrel sprøyter i forskjellige formater begynte effekten å gå ut, så da ble revmatologen og jeg enige om å prøve noe annet for å se om effekten var bedre på dette. Så det første vi prøvde ut var Simponi injeksjoner. Sprøyten var på 50 mg og skulle settes hver 14 dag. Her fikk jeg også opplæring på Diakonhjemmet, noe jeg stusset over da jeg hadde satt sprøyter i flere år. Men etter kort tid fant vi ut at Simponi ikke ga med noe som helst, så da var det bare å gå til neste.
Den neste biologiske medisinen som revmatologen ville prøve ut ble Humira. Men denne gangen i pen for. Pennen var på 40 mg og skulle også settes hver 14 dag. Gikk på opplæring her også. Men heller ikke Humira hadde noe god effekt på meg. Jeg ble ikke noe bedre og heller dårligere. Så da var det bare å kontakte revmatologen for å høre hva vi skulle gjøre nå.
Humira pen.
Så hva skulle vi prøve nå. Vi gikk igjennom alt som var å oppdrive og etter en grundig evaluering ble vi enige om at vi igjen skulle prøve Enbrel for å se om den var bedre en de som ikke virket. Og denne gangen ble det Enbrel pen på 50 mg som skulle settes hver 7 dag. Dette ga meg litt bedre effekt en Simponi og Humira, men problemet var at den ikke virket like godt som den gjorde første gang. Så etter ca et år, ble vi enige om å kutte ned intervallet på sprøytene for å se om det kunne hjelpe. Jeg skulle nå sette sprøyten hver 5 dag, og dette har funger sånn passe. Fordelen i dag er at sprøytene kan ligge en måned utenfor kjøleskap, så nå er det lettere å reise. Men vi ble enige om at jeg skulle gå på dette frem til en ny medisin ble godkjent. Så nå går jeg og venter på at prioriteringsutvalget skal godkjenne en ny medisin. Men de bruker vinter og votter på å få godkjent noe som kanskje kan bedre live til noen enkle skjeler. Så da er det bare å vente.
Enbrel pen som blir satt i magen.
